«Raseriet her er ikke nytt» står det på en mur langs jernbaneskinnene. Graffitien fra revolusjonen i 2011 kunne like godt vært slagord for denne delen av Tunisia som har vært marginalisert siden uavhengigheten, og fortsatt er det etter at diktaturet til Ben Ali falt 14. januar 2011. Graffitien viser også at nasjonalfølelsen står sterkt i Kasserine, en by med 80 000 innbyggere midt i landet.
Kasserine er kjent for å ha vært en bastion for stammeopprørene mot de osmanske bey-ene i Tunis og senere mot den franske okkupasjonsmakten. Nå er byen administrasjonssenter for en provins hvor problemene hoper seg opp. I juli 2012 havnet Kasserine nederst av 24 byer på utviklingsindeksen til Tunisias departement for regional utvikling og planlegging. Arbeidsledigheten er på 26,2 prosent mot 17,6 prosent på landsbasis, forventet levealder er knappe 70 år mot 77 år i storbyene på kysten. Bare halvparten av hjemmene har innlagt vann mot 90 prosent nasjonalt. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
