José gjorde ikke opprør

Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.

februar 2016

«Som svar på imperialismens aggressive kampanjer vil vi etablere et system med felles revolusjonær overvåkning, slik at alle vet hvem som er hvem og hvem som gjør hva i boligkvartalene, og hvilken tilknytning de har hatt til tyranniet.» Etter flere voldelige attentater på Cuba annonserte Fidel Castro opprettelsen av Komiteer til forsvar av revolusjonen 28. september 1960. Hver boligblokk eller kvartal fikk sin komité, som hadde som mål å beskytte den kubanske revolusjonen mot en potensiell invasjon fra CIA-støttede kontrarevolusjonære. Mindre enn to år etter seieren i 1959 var Castro ikke i tvil: Folket var nøkkelen i forsvaret av revolusjonen. For hadde ikke folket nylig gjort opprør sammen med en håndfull geriljakrigere som lenge hadde vært isolert i Sierra Maestra-fjellene?

I 1961 deltar komiteene aktivt i kampen mot det amerikanske invasjonsforsøket i Grisebukta. Organiseringen av motstanden mot utenlandske angrep legger raskt føringer for kubanernes hverdag: I komiteene må alle bli kjent med naboene sine for å angi potensielle terrorister og spioner. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal