Etter fem år med harde forhandlinger ble frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP) forseglet med et siste pennestrøk i New Zealand 4. februar i år. Men ikke alle er like begeistret for avtalen mellom de tolv landene i stillehavsregionen, som til sammen utgjør 36 prosent av verdensøkonomien. Utenfor det døgnåpne casinoet City Sky i Auckland – der representanter fra landene var samlet til signeringsseremoni – hadde flere hundre demonstranter blokkert motorveien i protest. Noen var bekymret for miljøet og for urbefolkningen. Andre fryktet at landet skulle selges til utenlandske investorer under føttene på dem. Flere innrømmet at de protesterte fordi de ikke klarte å skjønne innholdet i avtalen.
Forvirringen rundt hva TPP er og hva den vil bringe med seg av konsekvenser, er demonstrantene ikke alene om. Dokumentene, som nylig ble offentliggjort etter fem år med hemmelighetsstempel, er på over 2000 sider, med et så teknokratisk språk at det knapt er leselig. Selv for politikere kan materien virke ugjennomtrengelig: Under de hemmelige forhandlingene hadde USA tatt med seg 80 spesialister til forhandlingsbordet, Japan 120 og Australia 22. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
