Et år med meningsløs krig

Natt til 26. mars i fjor begynte Saudi-Arabia, sammen med en koalisjon av ti sunnimuslimske land, å bombe houthi-opprørerne i Jemen. Houthiene kommer fra den sjiamuslimske zaydi-minoriteten og hadde i flere måneder lagt press på regjeringen i landet. Men de var ingen direkte trussel mot det saudiske kongedømmet. Tilhengerne av opprørslederen Abdel Malek al-Houthi (som navnet deres kommer fra) hadde stoppet utviklingen etter den lovende «jemenittiske våren», da de presset overgangspresident Abd Rabbo Mansur Hadi til å gå av. De allierte seg med hans tidligere fiende, Ali Abdallah Saleh, som hadde vært president i over tre tiår. Saleh ble tvunget til å gi fra seg makten i februar 2012 etter store demonstrasjoner året i forveien, men han var fortsatt politisk aktiv. Han hadde immunitet og fant i houthi-bevegelsen et middel til å hevne seg.

Da Saudi-Arabia startet «Operasjon Avgjørende Storm» hadde houthiene okkupert hovedstaden Sanaa siden september 2014, og de hadde nettopp erobret Aden, den største byen i sør. Saudiarabernes uttalte mål var å gjeninnsette Hadi – offisielt på hans anmodning fra sitt eksil i Riyadh. Planen var å drive opprørerne ut av byene og tilbake til hjemprovinsen Saada i nord. Koalisjonen fikk blankofullmakt fra FNs sikkerhetsråd med resolusjon 2216, mens USA, Storbritannia og Frankrike forsynte koalisjonen med våpen og etterretningsinformasjon. For koalisjonen var målet med offensiven også å undergrave innflytelsen til Iran som ble anklaget for å bruke houthiene i sitt maktspill. Utvilsomt ønsket en del av jemenittene den saudiske militær-operasjonen velkommen, uten at de nødvendigvis ville ha Hadi tilbake. (…)