Oljeforbannelsen

Mange oljeeksporterende land – som Algerie, Aserbajdsjan, Nigeria, Russland og Venezuela – har reagert på fallende oljepris med kutt i oljefinansiert velferdspolitikk, noe som har ført til stor uro. Selv om prisene kan komme til å stige i løpet av året, er det liten sjanse for at de igjen vil bli over hundre dollar fatet slik som for få år siden. Dermed vil virkningene av lavprissjokket fortsette i årene som kommer.

For å forstå omfanget av sjokkbølgen, må vi huske hvor sentral oljen er i verdensøkonomien og hvor viktig høye oljepriser er for å bevare de politiske og økonomiske strukturene som understøtter olje- og gassmarkedet. Olje er den mest verdifulle råvaren i verdenshandelen og hovedinntektskilden for et dusin land verden over. Når oljeprisen er høy, slik som fra 2010 til 2014, vokser oljeselskapene og investerer i ny teknologi og infrastruktur som kreves for evigøkende produksjon. Og regjeringene i oljeproduserende land bruker mye penger på offentlige utbygginger og andre tiltak for å bedre hverdagen for vanlige borgere. Når prisen er lav, kollapser oljeselskapene eller kutter i investeringene og gjør framtidig produksjon usikker. Og regjeringene skjærer ned på offentlige utgifter og setter sin politiske framtid i fare. (…)