Grenseverdier

I et lite, provisorisk hus sitter 70 latinamerikanere med foldede hender og ber en bønn før de går løs på måltidet de får servert på plastfat. Noen meter unna står det symboltunge grensegjerdet. Og bakenfor det: Arizona. På veggene henger katolske ikoner og informasjonsplakater om hva som venter på den andre siden. Blant rådene finner vi: Ta med nok vann, bruk hatt mot sola og langbukser mot kaktusene. Vi er i Nogales, Sonora i Mexico, på suppekjøkkenet og hjelpesenteret El Comedor, drevet av Kino Border Initiative.

I to tiår har den amerikansk-meksikanske organisasjonen hjulpet migranter med mat, klær, førstehjelp, informasjon om rettigheter og telefonsamtaler hjem. Hit kommer meksikanske og sentralamerikanske migranter som har gjennomført den ofte livsfarlige reisen for å nå grensen, og som nå står foran den siste og viktigste etappen. Presten Sean Carroll, som driver senteret, forteller at de tar imot stadig flere deporterte meksikanere som ikke har annet sted å gjøre av seg etter at de amerikanske bussene har satt dem av på meksikansk side. Flere har tilbrakt store deler av livet på amerikansk jord. (…)