Ulmende protest på de russiske landeveiene

Forstaden Khimki nordvest for Moskva, 7. mars. Et dusin lastebiler står parkert foran et kjøpesenter. «Prisøkning: lastebilskatten angår alle» og «De stjeler fra lastebilsjåførene, de ribber pensjonistene» står det på frontrutene. Jeg må klatre over en haug med paller for å komme til vogna hvor de streikende lastebilsjåførene har sitt hovedkvarter. Inne i vogna er det et stort bord, et varmeapparat hvor de griller noen pølser, en skriver og en vifte som plutselig får metallkroppen til å brumme. Folk slutter å snakke. Klokka er sju på kvelden, to politimenn i sivil kjeder seg noen meter unna. «Leiren» i Khimki, og en lignende i St. Petersburg, huser lastebilsjåførene som nekter å kapitulere. De er komethalen til en protestbevegelse som rystet en rekke russiske regioner i vinter. «Ikke siden 1998 har vi sett en arbeidskonflikt med så mange involverte og som har omfattet så mange regioner,» står det på nettsidene til Centre for social and labour rights, som lager en halvårlig oversikt over arbeidskonflikter i Russland.

1,8 millioner vogntog sørger for veitransporten av varer i Russland, hvor det finnes nærmere to millioner lastebilsjåfører. Til å begynne med sluttet en betydelig del av yrkessjåførene seg til protestene. Bare i den autonome republikken Dagestan i Nord-Kaukasus, hvor lastebilsjåførene forsyner Russland med varer fra Iran, Aserbajdsjan og Tyrkia, deltok 17 000 i kjør sakte-aksjoner og andre protest-aksjoner i høst. I de andre regionene var det over hundre demonstrasjoner fra november til februar. Men denne kvelden i Khimki er det bare ni streikende i leiren. (…)