Ved havna i Saint Helier, hovedstaden på Jersey, ligger luksusyachtene fortøyd på rekke og rad. Solen steker, og de trange gatene – alle med franske navn – syder av turister. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Bak strandlinjen med timeglassand og pittoreske fort fra middelalderen ligger kniplingssøte fortauskafeer, luksusforretninger, fish and chips-restauranter og britiske puber. Jersey, reklameres det lavmælt, er som den franske rivieraen, uten franskmenn: en kombinasjon som fortsatt ser ut til å trekke horder av britiske turister til sin kronbesittelse i Den engelske kanal.
Rimelig er fornøyelsen ikke. I fjor la turistene igjen 243 millioner britiske pund på øya, og i motsetning til hva man kanskje skulle tro, gjenspeiler ikke prisnivået det faktum at Jersey er skånet for den britiske momsen på 20 prosent. Prislappene gir bare mening om de måles opp mot nettoinntektene: Kjøpekraften på Jersey er blant de høyeste i verden – kjøpekraften per innbygger er større enn i Norge. Når behovene til de 100 000 innbyggerne skal dekkes, kommer inntektene fra turistnæringen til kort. Boligprisene er i snitt dobbelt så høye som i Storbritannia, og verken overkommelige avstander eller en fartsgrense på 30 engelske mil i timen har lagt en demper på øyboernes svakhet for raske biler. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
