Jern mot rein

Et par rein beiter langs skogsveien. «De er etternølere,» forteller Tor Lundberg Tuorda og senker farten. «På våren slutter de seg til flokken på vidda. Hunndyrene føller hvert år på samme fjell. Det ligger i genene.» Han eier ingen dyr selv, bare ti prosent av samene driver i dag med rein. Men 55-åringen kjenner godt til de halvtamme hjortedyrene. Sameaktivisten forteller at han tidligere bare het Tor Lundberg: «Mine besteforeldre var det jeg kaller ’usynlige samer’. De var assimilerte og hadde svenske navn. På skolen lærte jeg bare svensk. Først som voksen gjennomgikk jeg min personlige avkolonisering: Jeg lærte meg samisk og tok navnet til forfedrene mine.»

Han stanser bilen. Vi går videre til fots langs skogsveien. «Dette er ikke skog,» sier han. «Det er monokultur av furu og bjørk. Få arter, lite biologisk mangfold, altså lite å spise for reinsdyrene.» Nedenfor glitrer en innsjø omgitt av myr. Lundberg Tuorda peker på restene etter noen skur og planker med spiker i. «Vi er i Kallak. Her slo vi leir i protest mot jerngruven, før politiet fjernet oss.» Han peker på noen mosegrodde tømmerstokker lenger borte: restene etter en gammel hytte. Blå og gule bånd rundt trærne viser at de er kartlagt av svenske myndigheter. «Beviset på at vi samer har bodd her i uminnelige tider. I vår gamle religion hadde hvert tre, hver bekk en sjel. Vi har alltid levd i harmoni med naturen, nesten uten å sette spor. Industrien tenker bare på kortsiktig profitt. Den plyndrer alt.» (…)