Blod og mangfold

Bram Stoker populariserte mørkets fyrste med romanen Dracula i en nervøs tid med anarkistattentater, teknologiske mirakler og arbeideragitasjon. Vampyrskikkelsens tilbakekomst innevarsler kanskje en like urolig tid.

februar 2017
The Lost Boys.

Vi trodde ikke vi skulle se ham igjen, for opphavskvinnen hadde vært klar på det. Så sprakk Anne Rice. Med Prince Lestat høsten 2014 og nå i høst med Prince Lestat and the Realms of Atlantis har den 75 år gamle forfatteren vekket til live igjen vampyren Lestat, muligens den mest kjente hoggtannbæreren siden Bram Stokers Dracula. I en sorgtung periode etter at datteren døde av leukemi skrev hun En vampyrs bekjennelser, der en vampyr kalt Louis forteller sin historie til en journalist. Romanen ble en bestselger verden over da den kom ut i 1978. De 14 bøkene i romanserien hennes har nå solgt over hundre millioner eksemplarer.

Etter den første romanen konsentrerte Rice seg om Lestat de Lioncourt, som var en bifigur i En vampyrs bekjennelser. Den plagede, voldelige, forførende og biseksuelle Lestat er like sjarmerende som skremmende. I motsetning til Bram Stokers Dracula, som er fortalt fra synsvinkelen til «monsterets» ofre, tar Lestat her selv ordet og gir sitt syn på sakene. Hans problemer havner i forgrunnen: En eldre vampyr gjorde ham til vampyr i 1789, og han forsøker stadig å forsone sine behov med en slags etikk, sin respekt for mennesket med sine instinkter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal