Den kommende krisen

For snart ti år siden gikk New Century Financial Corporation dunken. Konkursen til USAs nest største leverandør av subprime-lån utløste en finanskrise man ikke hadde sett maken til siden 1929. Kapitalismen har ennå ikke kommet seg igjen – veksten er laber, undersysselsettingen vedvarer og utsiktene dystre. Sentralbankene har brutt (nesten) alle tabuer for å kunne gripe stadig mer inn i økonomien. Til ingen nytte. De har prøvd det meste, men forsøket på å blåse litt liv i nyliberalismen vakler.

Offentlige myndigheter har ikke spart på noe. Vinteren 2008–2009 brukte de rike landene 50,3 prosent av BNP – deres årlige verdiskaping – på å forsøke å vekke til live et finanssystem på randen av hjerneslag. Alle budsjettposter og pengepolitiske sluser har blitt åpnet på fullt gap for å gjenopplive finanssystemet: rekapitalisering og nødlån til vanskeligstilte banker, utstedelse av ekstra penger for å oppmuntre bankene til å låne ut mer, oppkjøp av «giftige» verdipapirer som tynget ned finansetablissementene. Da G20-landene (inkludert Russland, Kina, Brasil og India) møttes for første gang på statsledernivå i Washington 14. og 15. november 2008 ble de enige om en bred mobilisering for å stabilisere finansmarkedene og redde globaliseringen. De gjentok nok en gang sin «felles tro på markedsprinsipper, fri handel og investeringsfrihet» og lovet felles handling for å forhindre at en like stor global krise skulle skje igjen. (…)