«Kommisjonen besluttet å sende ytterligere anbefalinger til den polske regjeringen, fordi nye problemer har oppstått med rettsstaten i Polen,» sa EU-kommisjonens visepresident, Frans Timmermans, 21. desember. «Domsmaktens uavhengighet er avgjørende for rettsstaten. Kommisjonen vil ikke la denne saken ligge.» Siden juli i fjor har Kommisjonen kritisert regjeringen i Polen for en grunnlovsreform som reduserer uavhengigheten til landets forfatningsdomstol.
Skal vi tro Timmermans er det like naturlig for EU å engasjere seg for grunnleggende rettigheter som det er for et barn å vise omsorg for en babypanda. Følelsen deles åpenbart av de fleste lederne i EU. «På tross av alle problemene er rettsstaten fortsatt fundamentet for EU, og det er her unionen har fungert best de siste tiårene,» sier Andreas Vosskuhle, leder for den tyske forfatningsdomstolen. Han mener at Brussel her har gitt et «stort bidrag til sivilisasjonen». Hans franske kollega Laurent Fabius har høynet med en av disse belærende tv-tilpassede uttalelsene: «I Europa er rettsstaten ikke et alternativ, det er en plikt.» På dette området er de europeiske lederne så selvsikre at de har få problemer med å hylle seg selv. I 2012 ga Thorbjørn Jagland, nobelkomitéleder og generalsekretær for Europarådet, Nobels fredspris til EU for unionens arbeid for «fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter» i Europa. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
