Saudi-Arabias mislykkede maktambisjoner

I rivaliseringen med Iran forsøker Saudi-Arabia desperat å presse sin vilje på nabolandene. Og nåde dem som ikke følger ordre, som Qatar.

Saudi-Arabias konge Salman bin Abdulaziz Al Saud (til venstre) sammen med Abu Dhabis kronprins Mohammed bin Zayed al-Nahyan i Jeddah, Saudi Arabia, 2. juni. Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene, hvor Abu Dhabi er det ledende emiratet, forsøker på tvinge Qatar i kne for å stadfeste sin makt på den arabiske halvøya. Foto: Reuters / NTB Scanpix.

Saudi-Arabia har et enkelt mål med sitt diplomatiske angrep mot Qatar, nemlig å fortelle hvem som er sjef i regionen og å vise sin makt over nabomonarkiene. 5. juni brøt Saudi-Arabia, for anledningen alliert med De forente arabiske emirater, Bahrain og Egypt, de diplomatiske relasjonene med Qatar, som de offisielt anklager for å «støtte terrorisme» og å destabilisere Midtøsten sammen med Iran. I kjølvannet stengte Saudi-Arabia og Emiratene luftrommet og territorialfarvannet sitt, samt den eneste landegrensen til den lille qatarske halvøya, hvor 90 prosent av landets basisvarer passerer. Og de har kommet med stadig større krav i en rekke ultimatum som trosser Qatars suverenitet, som å stenge tv-kanalen Al-Jazeera og en tyrkisk militærbase, og å kutte alle bånd til Det muslimske brorskapet, Hizbollah og jihadistgrupper.

Krisen begynte etter Trumps statsbesøk i Saudi-Arabia 20. og 21. mai, da nyhetsbyrået Qatar News Agency 23. mai publiserte en pressemelding som angivelig kom fra Qatars emir Tamim. Her fordømte han demoniseringen av Iran, palestinske Hamas og libanesiske Hizbollah. Dagen etter dementerte regjeringen i Doha uttalelsen og sa at pressebyrået var blitt hacket og at en falsk pressemelding hadde blitt publisert. Det var ikke nok til å forhindre eskalering. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal