Vi er alle mutanter

Det er nå teknisk mulig å endre det menneskelige genomet på en kontrollert og nøyaktig måte. Hvorfor og for hvem skal vi gjøre det?

juli 2017
Crispr-teknologien redigerer gener på samme måte som bakteriene immuniserer seg mot virus på, men i motsetning til naturen, hvor disse fenomenene skjer tilfeldig, kan man styre dem i laboratoriet. Illustrasjon: Double Brain / Shutterstock.

«For eller imot?» Innen genetikk, og spesielt målrettet endring av genom, fortrenger dette enten-eller-spørsmålet ofte alle andre problemstillinger. Spørsmålet er blitt stilt enda mer insisterende i det siste etter oppdagelsen av nye molekylære verktøy, kalt Crispr, som gjør at man nokså presist og relativt enkelt kan klippe, kutte eller erstatte gensekvenser. I teorien setter bare fantasien grenser for hva disse metodene kan brukes til. Men kan man egentlig ta stilling til metodene før man forstår hva det dreier seg om?

Å endre et genom består i å erstatte et bestemt gen eller et fragment av et gen med et element – en bit DNA – for å reparere eller inaktivere det. Forskere har i flere tiår endret genomer i laboratoriene, men de molekylære verktøyene var langt dårligere og dermed var bruken begrenset. Genredigering er ikke det samme som transgenese, hvor man injiserer et ekstra gen i genomet i håp om at det vil gi en ny egenskap til cellen eller organismen, men uten å sikte seg ut et bestemt locus, det vil si den bestemte plasseringen til et gen i DNA-kjeden. Genmodifiserte organismer (GMO) og genterapi i opprinnelig forstand er basert på transgenese. I genredigering endrer man derimot bare det bestemte locuset og det på en målrettet måte. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal