En seiersvind blåste over åpningen av Frihetsforumet i Porto Alegre i april. I 1998 ble byen sør i Brasil den første kommunen Arbeiderpartiet (PT) vant. Byen er kjent som fødestedet for Verdens sosiale forum, men har i tretti år også huset denne årlige konferansen til det ultraliberale høyre. Konferansen var lenge forbeholdt en liten innvidd krets, men ligner nå mer en festival.
I år var auditoriet med 2600 plasser smekkfullt og talerne smilte bredt. «Liberale ideer har aldri vært så til stede i den offentlige debatten som nå», sier Helio Beltrão, leder for Instituto Mises, en tenketank som kaller seg «apolitisk» men tar opp arven etter økonomen Ludwig von Mises (1881–1973), en ledende skikkelse i den liberalistiske østerrikske skolen. «Vi har fått mange tusen unge til å gå ut i gatene i protest mot PT og kastet venstresiden fra makten. For første gang tror jeg at vi kan vinne presidentvalget i 2018.»
Tropisk Tea Party
Det er ikke bare skryt. Etter 13 år med PT-hegemoni har det harde høyre tatt over styringen av landet, og det uten å gå via urnene. Michel Temer, visepresidenten som ble president etter å ha avsatt Dilma Rousseff i 2016, følger forumets liberalistiske kurs: grunnlovsendring som forbyr budsjettøkning større enn inflasjonen foregående år, massive privatiseringer, oppmyking av arbeidsloven, pensjonsreform (som vil frata en stor del av befolkningen pensjonen) og innsnevring av definisjonen av slavearbeid, noe som fortsatt er vanlig i landet.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
I år ble forumet åpnet av São Paulos nye ordfører, João Doria fra høyrepartiet PSDB. Forretningsmannen presenterer seg som «en bedriftseier som arbeider femten timer om dagen». Programmet hans er «mindre skatt, mindre markedsregulering og ingen hindringer for næringsfriheten». Han lover også å privatisere de tjenestene som fortsatt er drevet av det offentlige i byen sin (som parkene og idrettsanleggene) og så raskt som mulig for å utrydde «det offentlige systemets tungroddhet og byråkrati». «Jeg endrer vanene i politikken og bruker heller Uber enn tjenestebilen», sier han til tordnende applaus.
Doria er en favorittfigur for den nye brasilianske høyresiden som sosiologen Laurent Delcourt kaller et «tropisk Tea Party» etter den amerikanske antiskatt-bevegelsen. For dem er Doria et levende bevis på myten om en self made man fra beskjedne kår. Han forførte både de fattige i São Paulos utkant og de rike i byens fasjonable strøk ved å framstille seg som en «ærlig arbeider». Han avsluttet alle valgmøtene sine i 2016 med en beskjed til motstanderen sin i PT, Fernando Haddad: «Måtte han pelle seg til Cuba!»
Blodtapping
Kaldkrigsretorikken er et av kjennetegnene til dette nye høyre. Som den gang er fienden kommunismen, som skal ha forsøkt å erobre Brasil gjennom PT. «PTs bolivarianske1 Betegnelse på venezuelanske Hugo Chávez’ sosialistiske ideologi, oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar (1783–1830). ideologi har infiltrert kulturen, skolen, de frivillige organisasjonene og store deler av ungdommen. Hadde vi ikke klart å avsette Rousseff ville landet vårt i dag vært kommunistisk», sier Rodrigo Tellecha Silva i fullt alvor. Lederen for tenketanken Instituto de Estudos Empresariais («Institutt for bedriftsstudier») synes å ha glemt at tidligere PT-leder Luiz Inácio «Lula» da Silva (president fra 2003 til 2010) begeistret børsen minst like som han vekket entusiasme i favelaene.
Mange av de unge på forumet går med klær fra merket Vista Direita («Høyresyn»), som har en antikommunistisk kolleksjon med t-skjorter med påskrifter som «Vær kul, ikke vær kommunist!» og «Kommunismen har drept siden 1917». De unge kommer for det meste fra den brasilianske avdelingen av Students for Liberty, en global liberalistorganisasjon som inntok de brasilianske universitetene i 2010. Tre år senere ga den opphav til Movimento Brasil Livre («Bevegelsen Fritt Brasil», MBL). MBL ble så spydspissen i demonstrasjonene for å få Rousseff avsatt etter at hun ble gjenvalgt i oktober 2014.
Organisasjonens unge ledere har skapt en ny trend i brasiliansk politikk med sarkasme, utskjelling av meningsmotstandere og voldelig retorikk. 12. april 2015 sa MBLs mest kjente leder, Kim Kataguiri: «Vi må ikke nøye oss med å blodtappe PT, vi må sette en kule i hodet på partiet».
«Trygdesamfunn»
Den brasilianske høyresiden surfer på en bølge av polarisering og PT-hat som har vokst siden juni 2013. Landet har i denne tiden opplevd de største demonstrasjonene siden militærdiktaturet falt i 1985. I utgangspunktet krevde demonstrantene mer offentlige investeringer i transport, helse og utdannelse. «Nokså uventet forente demonstrasjonene høyresidens to dominerende tendenser: det ’identitære’ og ’rasistiske’ ytre høyre og liberalistene. De fikk demonstrasjonene til å handle om PT ved å bruke temaet korrupsjon instrumentelt», forklarer Delcourt.
20. juni 2013, knappe ti dager etter at demonstrasjonene startet, var målet for demonstrantene ikke lenger bare budsjettkutt og mangelfulle offentlige tjenester, men også offentlige bygg i Brasilia og alle symboler knyttet til PT eller politikk oppfattet som korrupt.
I 2015 avdekket en etterforskning av korrupsjonen i oljeselskapet Petrobras et system med ulovlig partifinansiering som involverte de store anleggsselskapene. Alle partiene ble nevnt i de første anklagene mot lederne i Petrobras, men mediene og etterforskningslederne fokuserte i den første tiden bare på anklagene mot PT, som hadde sittet med makten siden 2003 og ble framstilt som opphavet til systemet.
Etter dette lignet demonstrantene stadig mindre på den gjennomsnittlige brasilianeren: De var hvite, urbane og fra velstående samfunnslag, ifølge undersøkelser en gruppe sosiologer fra Det føderale universitetet i São Paulo gjorde under demonstrasjonene.2 Undersøkelsene er tilgjengelige her. «90 prosent av demonstrantene hadde som mål å felle PT», forteller sosiologen Esther Solano som ledet undersøkelsene. «De var imot partiets sosiale politikk: den symbolske ’familiestøtten’, universitetsplasser reservert for svarte, brasilianere med afrikansk avstamning og urfolk, og programmet ’Flere leger’ som hentet inn kubanske leger. De vil ha meritokrati heller enn det ’trygdesamfunnet’ de mente PT sto for.»
Konservativ befolkning
Hatet mot PT og det venstrepartiet sto for viste seg for fullt på sosiale medier med mobbing av befolkningen nordøst i landet, som blir framstilt som tilbakestående og late snyltere. Blandingen av rasisme (Nord-Brasil er svartere enn sør) og klasseforakt kom iblant også åpenlyst til uttrykk i demonstrasjonene.
I øynene til kritikerne fra velstående familier hadde PT begått den synd å gi rettigheter til historisk diskriminerte folkegrupper og dermed rokket ved de rikes privilegier. I tillegg til å gi disse tidligere fattigfolkene råd til å ta fly (mange rikinger kan ikke fordra å sitte på samme fly som dem), gjorde PT en utilgivelig feil i 2015 da Rousseff fikk vedtatt en lov som pålegger arbeidsgivere å innrapportere hushjelpene sine, og gi dem minstelønn og overholde arbeidstidsbestemmelsene.
I denne delen av befolkningen «fungerer hatet mot PT som sement, på samme måte som antikommunismen organiserte opposisjonen mot João Goularts venstreregjering, som militærkuppet styrtet i 1964. Det var den samme hvite og velstående samfunnsklassen som marsjerte i gatene på 1960-tallet mot Goulart og som demonstrerte mot Rousseff», sier Delcourt.
De på ytre høyre som vil ha militæret tilbake til makten var i mindretall under demonstrasjonene i 2015, men flertallet var for en mer repressiv politikk. «70–80 prosent av de spurte sa at de var for å skjerpe straffene for forbrytelser og senke den kriminelle lavalderen til 16 år», forteller Solano. «De beundret også folk i rettsvesenet og det føderale politiet, som ledet korrupsjonsetterforskningen, men bare virket interessert i PT.»
Disse undersøkelsene stemmer overens med meningsmålingene det brasilianske meningsmålings- og statistikkbyrået Ibope gjorde mellom 2010 og 2016 om innslaget av konservative ideer i det brasilianske samfunnet. På de seks årene steg antallet som ville senke den kriminelle lavalderen fra 63 til 78 prosent, tilslutningen til dødsstraff fra 31 til 49 prosent, og antallet som kalte seg konservative fra 49 til 59 prosent. «Tallene var som forventet: Ikke siden diktaturet har konservative parlamentsgrupper som forsvarer interessene til de store landeierne, evangelisk kristne og militære vært så godt representerte i Kongressen», sier Mauricio Santoro, professor i statsvitenskap ved Universitetet i delstaten Rio de Janeiro.
«Kjeltring»-aktivister
Litt etter litt forlot protestbevegelsen gatene for heller å erobre institusjonene. I kommunevalget i oktober 2016 stilte MBL – som inntil da hadde kalt seg en apolitisk borgerbevegelse – 45 kandidater på ulike lister. Ti ble valgt inn i kommunestyrene og en ble ordfører, i Monte Sião i Minas Gerais (25 000 innbyggere). I Porto Alegre ble Felipe Camozzato valgt for det MBL-tilknyttede Det nye parti (PN). «Før 2015 visste jeg ingenting om politikk. Det interesserte meg ikke i det hele tatt», sier han og ler. Han sluttet seg til protestene mot PT og dannet en batucada, sambaorkester, med vennene sine, kalt «Den ville liberale gjengen». Bandet endret ordene i en fotballsang: «Gråt PT, bolivarianer!» Sangen ble sunget under demonstrasjonene i 2015. På kontoret sitt i rådhuset forteller han stolt: «Vi stilte oss under vinduene til presidenten da hun kom til Porto Alegre og sang hele natten for å hindre henne i å sove.»
Aksjonene gjorde Camozzato beryktet, noe han brukte for alt det var verdt i valgkampen. Programmet hans kunne oppsummeres i en enkelt idé: ingen offentlige penger til de politiske partiene. Etter Petrobras-skandalen forbød høyesterett i 2015 privat finansiering av partiene. Inntil da hadde 70 prosent av partienes midler kommet fra privat sektor. Nå bevilger Kongressen penger til et valgfond før valgene. Fondet vil disponere 300 millioner euro for de kommende valgene av president, guvernører og nasjonalforsamlingen samt lokalvalg. «Det blir feil», mener Camozzato. «Partiene må selv få finne midler slik alle bedrifter gjør!»
29-åringen innrømmer at han ikke kjenner særlig til byens problemer, men han forsikrer at han har fjernet alle kommunale regler som hindret næringsånden. Under sitt glatte ytre har Camozzato allerede utmerket seg med å forsvare at «gode borgere» kan bære våpen og langet ut mot «dommere med marxistisk ideologi» som lar kriminelle gå fri. I august kalte han aktivistene i De takløses bevegelse (MTST) for «kjeltringer» og «døgenikter».
«MBL-tilhengerne er gode til å spre hat. Og folk tar etter dem», sukker Raul Pont (73), en av PTs grunnleggere og tidligere ordfører i Porto Alegre. «I fjor ble jeg for første gang i mitt liv angrepet av en gjeng sinte ungdommer som kalte meg kommunist og bolsjevik.»
Mulighet for statskupp
Som oftest kommer MBLs aggresjon til uttrykk på sosiale medier hvor organisasjonen skryter av å ha over to og en halv million følgere, og hvor den sprer propagandaen fra «nettavisene» sine. Brasil er allerede vant med en ideologisk presse, og har utallige nettaviser hvor aggresjon trumfer journalistikk. På dette feltet overgår de konservative alle andre. 71 prosent av de Solanos sosiologteam spurte, trodde feilaktig at eldstesønnen til Lula eide det store kjøttselskapet Friboi. 53 prosent mente at landets største kriminelle organisasjon, Primeiro Comando da Capital (PCC), er PTs væpnede gren.
I juli i år reagerte Brasils forening for undersøkende journalistikk (Abraji) på disse nettstedenes stadige angrep på journalister som avslørte løgnene deres. MBL har blant annet angrepet det uavhengige journalistorganet Agencia Publica fordi det har påpekt en rekke feil i en av deres videoer om kriminalitet. MBL svarte faktasjekken med å anklage organisasjonen for å bestå av «ytre venstre-aktivister forkledd som journalister».
Én politisk leder er spesielt glad i denne taktikken: Jair Bolsonaro, en kjent figur fra Brasils ytre høyre, som nå ligger på andre plass på meningsmålingene foran presidentvalget i 2018 (men med bare 16 prosents oppslutning, ifølge en meningsmåling utført av Datafolha 3. oktober).
Den tidligere soldaten har vært folkevalgt siden 1990, men aldri utmerket seg for sitt parlamentariske arbeid. Derimot har han fått mye mediedekning for sine provoserende uttalelser, for eksempel da Kongressen stemte over å avsette Rousseff 17. april 2016 – en avstemning som ble direktesendt på tv. Bolsonaro sa da at han stemte «mot kommunismen, for militæret og til minne om oberst Carlos Alberto Brilhante Ustra, Rousseffs skrekk». Ustra torturerte Rousseff i 24 dager i 1970, da hun var med i en venstreradikal organisasjon.
Bolsonaro har blitt dømt for nedsettende uttalelser om kvinner, svarte og homoseksuelle, men han er i dag den mest fulgte politikeren på Facebook, med over fire millioner følgere, forteller sosiologen Pablo Ortellano.
Bolsonaro har applaudert uttalelsene general Antônio Hamilton Martins Mourão kom med i september, som fikk blodet til å fryse i befolkningen og ikke bare hos ofrene for diktaturet (1964–1985): «Hvis institusjonene ikke løser det politiske problemet gjennom rettslig handling og jager alle som er involvert i disse lovbruddene fra offentligheten, så vil vi gjøre det. Alle i overkommandoen er enig med meg.»3 Foredrag gitt til frimurerlosjen i Brasília 15. september 2017. Noen dager senere forsikret sjefen hans, hærsjef Eduardo Villas Bôas, om at «grunnloven gir de væpnede styrkene mandat til å gripe inn i tilfelle kaos».4 Intervju på TV Globo, 20. september 2017.
«Åpenbart gir ikke grunnloven som ble skrevet i 1988, like etter diktaturet, militæret rett til å gripe inn på egenhånd i politikken. Men president Michel Temer er så svekket av en oppslutning nær null at han ikke lenger har noen autoritet over hæren», skriver historikeren Maud Chirio i en kronikk med overskriften «Mulighet for statskupp i Brasil».5 Libération, Paris, 26. september 2017.
Flertall imot minimalstat
Høyresidene – ytre høyre, den liberale og den klassiske – slåss nå om PTs tradisjonelle velgere, spesielt i utkanten av byene hvor levekårene har bedret seg det siste tiåret takket være venstresiden. «Den nye lavere middelklassen drømmer om business og forbruk», forklarer sosiologen William Nozaki, som har vært med på å skrive en rapport for den PT-tilknyttede stiftelsen Perseu Abramo om partiets tilbakegang i São Paulo-forstedene da Doria ble valgt.6 «Percepções e valores políticos nas periferias de São Paulo», Fundação Perseu Abramo, São Paulo, 2017. «De er svært mottakelige for den meritokratiske retorikken til høyresiden og de evangeliske kirkene. De lar seg i mindre grad begeistre av PT som fortsatt henvender seg til de fattige.» Av samme grunn stemte flertallet i Rio de Janeiros utkantstrøk på Bolsonaro og den nye borgermesteren Marcelo Crivela fra høyrepartiet PRB. Crivela er også biskop i den mektige Universelle kirken av Guds rike.
De evangeliske kirkene er mer til stede i de fattige strøkene enn den katolske kirken. Her sprer de et konservativt og individualistisk verdenssyn. For å få med seg disse velgerne har den liberale høyresiden utvidet skyteskivene sine, blant annet til samtidskunsten. I september klarte MBL å stenge utstillingen «Queermuseu», fordi 3 av de 264 utstilte verkene – ifølge de unge liberalerne – skal ha «unnskyldt pedofili, zoofili og vært blasfemisk mot den kristne kulturen». MBL har også angrepet São Paulos museum for moderne kunst etter en performance med en naken mann.
«Det er en strategi for det kommende valget», mener Ortellano. «De har forstått at ’kulturkrigen’ er en effektiv måte å sanke stemmer på. Med en aggressiv retorikk mot feminister, svarte og LHBT håper de å vinne konservative over til liberalismen.»
Ifølge sosiologteamet til Ortellano og Solano – som gjentok spørreundersøkelsene under den årlige Marsj for Jesus hvor nær en million troende samles i São Paulo – er evangelistene lite mottakelige for liberalt tankegods. «De vet ikke hvor de skal plassere seg på høyrevenstreaksen. Det er begreper som ikke sier dem noe. De sier at de er konservative, men liker ikke den økonomiske politikken til Michel Temer», forteller Solano. Det gjelder kanskje ikke bare evangelistene.
Det er på ingen måte gitt at høyreradikaliseringen innvarsler framtidig valgsuksess. Meningsmålinger viser at brasilianere flest er imot arbeidslivs- og pensjonsreformene regjeringen ønsker. «Vi så det også i demonstrasjonene for å avsette Rousseff», forteller Solano. «Et stort flertall er imot tanken om en minimalstat. De ønsker bedre skoler og helsevesen.
Selv om ytre høyre (militært og sivilt) snakker friere, selv om den klassiske og liberale høyresiden styrer landet og selv om «det nye høyre» lover å være enda mer radikal, er det Lula da Silva som topper meningsmålingene foran presidentvalget. Over 33 prosent sier at de vil stemme på ham.
Oversatt av redaksjonen
Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
- 1Betegnelse på venezuelanske Hugo Chávez’ sosialistiske ideologi, oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar (1783–1830).
- 2Undersøkelsene er tilgjengelige her.
- 3Foredrag gitt til frimurerlosjen i Brasília 15. september 2017.
- 4Intervju på TV Globo, 20. september 2017.
- 5Libération, Paris, 26. september 2017.
- 6«Percepções e valores políticos nas periferias de São Paulo», Fundação Perseu Abramo, São Paulo, 2017.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
