Tsjernobyls armenske arvtaker

Katastrofene i Tsjernobyl i 1986 og i Fukushima i 2011 har gjort kjernekraft upopulært, men det er ikke like lett for alle land å slutte med atomenergi. Selv ikke når kraftverkene befinner seg i jordskjelvutsatte områder.

desember 2017
Kraftverket Metsamor ble bygd i sovjettiden på grensen mellom den arabiske tektoniske platen og den eurasiske. EU har tilbudt Armenia 100 millioner euro for å stenge anlegget, noe myndighetene har takket nei til. Foto: Adam Jones, Flickr.

En gruppe kvinner plukker tomater hundre meter fra gjerdet rundt atomkraftverket Metsamor utenfor Armavir. Mellom grønnsakåkrer reiser de fire kjøletårnene seg mot toppene til Aragats (4095 meter), Armenias høyeste fjell 35 kilometer nord for Armavir, og tyrkiske Ararat (5165 meter) femti kilometer lenger sør. Etter å ha fylt spannene går kvinnene hjem. «Mennene våre jobber alle på kraftverket. De sier at det ikke er noen fare», sier femtiårige Aygegotsakhan. «Selvsagt frykter vi et nytt jordskjelv», legger venninnen Diddora til.

Metsamor ble bygd i sovjettiden på grensen mellom den arabiske tektoniske platen og den eurasiske. Den første reaktoren, av typen VVER-440 med en effekt på 400 megawatt, ble koblet til strømnettet i 1976, etterfulgt av en ny reaktor med samme effekt i 1979. I 1988 ødela et jordskjelv målt til 6,9 på Richters skala byen Spitak under 70 kilometer lenger nord. Skjelvet tok 25 000 liv og fordrev en halv million mennesker. Myndighetene bestemte seg for å stanse de to reaktorene av sikkerhetshensyn. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal