«Gjør skulking til en livsregel, men gjør det seriøst.» Det var rådet Jean Rouch (1917-2004) ga til unge filmskapere, og som han selv hadde fulgt. Som ung ingeniør dro han til Afrika etter at Nazi-Tyskland invaderte Frankrike i 1940 og endte opp i Niamey i Niger. Her oppdaget han raskt sin avsky for kolonialismen, sin brorskapsfølelse med afrikanerne og sitt etnologiske kall. Men selv før han tok doktorgrad i etnologi og utviklet konseptet visuell antropologi, mente han at det ikke lenger holdt med notisblokk og blyant for å studere de afrikanske folkenes ritualer. I likhet med Marcel Griaule, som laget den første etnografiske filmen, Au Pays des Dogons («I dogonenes land», 1931), var han overbevist om at man nå måtte dokumentere dem så fort som mulig med kamera og båndopptaker.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
