Kosakkenes dilemma

I ruinene av fortet St. Anne i Starotsjerkassk sør i Russland, er flere hundre donkosakker samlet i mai 2017 for de årlige lekene. Kledd i tradisjonelle uniformer konkurrerer mennene med å kløve meloner med sabel og hoppe på hester i fart. Donkosakkene stammer fra de hovedsakelig slaviske befolkningene rundt Dnepr (i dagens Ukraina) mellom de russiske elvene Don og Volga. De var ekstrastyrker i tsarhærene og ble særlig brukt til å forsvare Det russiske rikets grenser. I bytte fikk de en relativ selvstendighet for samfunnene sine. Under bolsjevikrevolusjonen sluttet de fleste seg til «de hvite» og ble utslettet av sovjetmyndighetene etter nederlaget i borgerkrigen. Etter Sovjetunionens fall har flere foreninger vekket til live kosakkmytene. Noen av medlemmene hevder også at de er direkte etterkommere av disse «ærerike» leiesoldatene.

Under en stekende sol vaier Kristus-flaggene i en mild bris. Valeri Rezanov viser det tykke trekorset rundt halsen sin. «Vi er kristne med våpen, forsvarere av den kristen-ortodokse tro», sier han. Mens de opprinnelige kosakkene hadde allslags folk i sine rekker, har dagens gjenoppliving konstruert en usvikelig forbindelse til ortodoksien. «Respekter troen, forsvar fedrelandet, elsk familien din» er kosakkenes verdier ifølge ataman (lokalleder) Mikhail Bespalov, som viser et helgenbilde han har tatt med. «Vi tjener kirken og vår president», legger han til. «Slik har det alltid vært.» (…)