Baruch Spinoza har tilsynelatende ingenting som tilsier at han skulle bli en sentral figur i fransk samtidsdebatt, nesten fire århundrer etter sin død (han ble født i Amsterdam i 1632 og døde i 1677). Han levde et rolig liv viet til filosofien, og døde ikke engang for ideene sine slik Sokrates gjorde, men av noe så hverdagslig som tuberkulose. Som om ikke det var nok, så er tenkningen hans heller ikke spesielt tilgjengelig. Den kan snarere være ganske avskrekkende for lekfolk. Hovedverket Etikk presenterer seg som en «etikk bevist på geometrisk vis». Her utlegger Spinoza grunnsetninger, læresetninger og lemma (lånesetninger, midlertidige påstander som ledd i bevisførselen) på løpende bånd, og legger samtidig til sine scholia (anmerkninger).
På fransk radio snakker man nå oppglødd om Spinoza, og ikke bare på statlige France Culture, men også den kommersielle og heller overfladiske kanalen Europe 1. President Emmanuel Macron er også innom noen av Spinozas sentrale begreper (især «triste følelser»), både i boka Révolution (2016) og i intervjuer. Selv ordføreren i Marseille, Jean-Claude Gaudin, som ikke er kjent for sine intellektuelle tilbøyeligheter, har uttalt at han «setter sin lit til Spinoza» (Le Point, 10. februar). Og blant de mange nye bøkene om Spinoza er det minst én som skiller seg ut, om så bare med salgstallene: Frédéric Lenoirs Le Miracle Spinoza har solgt over 200 000 eksemplarer siden den kom ut i november. Til sammenligning solgte den mestselgende franske artisten, rapperen Soprano, 400 000 album i fjor. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
