Utopien som brast

Da internettet fikk sin store utbredelse på 90-tallet var optimismen stor med løftene om en fager ny verden. Nettet ville gjøre at menneskeheten kunne forme en felles framtid med fri og åpen programvare. Landegrenser og statlig eller kommersiell sensur ville ikke lenger kunne hindre kommunikasjon og samarbeid. Hele menneskeheten ville få fri tilgang til all verdens kunnskap, kultur og ideer. Wikipedia og Linux ville vise vei for mennesket i den nye tidsalder. Slik skulle det ikke gå.

I stedet har nettet blitt stadig mer kommersialisert, avgrenset og dominert av gigantselskaper som har tjent seg søkkrike på å monopolisere sentrale tjenester. Formelt sett holder disse fortsatt fast på den gamle etosen - Google har bevart slagordet «Don't be evil», mens Facebook hevder selskapet bringer folk sammen - men nå i form av lukkede tjenester basert på målrettet annonsering gjennom intens innsamling, analysering og salg av brukernes personopplysninger og atferdsdata. (…)