Fyrstens nykker

Etter å ha komfortabelt vunnet det franske presidentvalget med støtte fra så å si alle de franske mediene, har Emmanuel Macron bedt parlamentsflertallet komme opp med en lov mot spredning av «falske nyheter» i valgtider. Kanskje forbereder han allerede sin kommende valgkamp.

Lovforslaget som nasjonalforsamlingen nå drøfter, avslører både regjeringens blindhet for protestene den møter og samtidig en tilbøyelighet til å stadig pønske ut nye repressive måter å fjerne dem på. Du må være nokså nærsynt for å fortsatt tro at seieren til «systemfiendtlige» kandidater, partier og saker – som Trump, Brexit, den katalanske folkeavstemningen, Femstjernersbevegelsen i Italia – skyldes at autoritære regimer har spredt falske nyheter. I over et år har den amerikanske pressen jobbet iherdig for å bevise, uten et snev av fellende bevis så langt, at USAs president vant på grunn av fake news produsert av Putin.

Macron virker besatt av en lignende tanke. Så besatt at han håper å mane bort alle «falske nyheter» med en lov som er like unødvendig som den er farlig. Unødvendig fordi, som forvaltningsdomstolen Conseil d’État (Statsrådet) uttalte 19. april, «inneholder fransk lov allerede flere bestemmelser mot spredning av falsk informasjon.» Især loven om pressefrihet fra 29. juli 1881, som åpner for å straffe spredning av falsk informasjon og injurierende eller krenkende utsagn.

Lovforslaget er farlig, fordi det vil pålegge dommere å handle innen 48 timer for «å stanse kunstig og omfattende spredning av nyheter med falsk informasjon.» Men, påpeker Statsrådet, disse sakene «er juridisk vanskelig å avgjøre, spesielt når dommeren må ta en beslutning på svært kort tid». Og ikke minst øker loven Macron vil ha nettleverandørenes og webhotellenes «plikt til å samarbeide» med myndighetene, siden den vil plassere all «falsk informasjon» inn under et regelverk som er utformet for å forhindre «forsvar av forbrytelser mot menneskeheten, oppfordringer til hat, og barneporno».

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Medieeierskapene til presidentens milliardærvenner, hjernevaskende reklame og økonomisk struping av offentlige tv-kanaler er ikke gjenstand for noe lovforslag. Men hvorfor begrense det juridiske skytset til valgtider? De siste tiårene har nesten hver eneste krig – Golf-krigen, Kosovo, Irak og Libya – blitt foranlediget av en flom av løgner og manipulerte nyheter. Det var verken Putin, Facebook eller andre sosiale medier som sto bak det, men våre demokratiske ledere og journalistikkens selverklærte forsvarere: de største vestlige avisene, med New York Times i front, Det hvite hus og de europeiske regjeringene. La oss heller ikke glemme at ukrainske myndigheter nylig bevisst gikk ut med den falske nyheten om at en russisk journalist var død. Hvis en dommer en dag blir pålagt å arrestere folk som sprer falske nyheter, bør han eller hun ikke ha noen vansker med å finne dem.