Investorene stemmer ikke

I mai kastet Italias president Sergio Mattarella landet sitt brått ut i krise da han nektet å godkjenne utnevnelsen av Paolo Savona til finansminister. Savona hadde støtte fra de to partiene som skulle danne regjering, høyreradikale Lega Nord og antisystempartiet Femstjernersbevegelsen. Problemet var at han ikke var spesielt begeistret for EU. «Utnevnelsen av finansminister gir alltid en umiddelbar beskjed om trygghet eller grunn til uro for de økonomiske og finansielle aktørene», var statslederens begrunnelse. For investorene liker EU, som er skreddersydd for å gi dem høy profitt.

Da navnet Savona truet med å vekke markedenes harme, stanset Lega Nord og Femstjernersbevegelsen opp for å tenke seg om. Hvis de ikke snudde, antydet EUs budsjettkommissær Günther Oettinger, ville italienske velgere gå tilbake til urnene kloke av skade: «Konsekvensene for Italias økonomi kan bli så drastiske at det vil gi et mulig signal til velgerne om ikke å velge venstre- og høyrepopulister.» Det ble ikke nødvendig. Mindre enn en uke senere hadde regjeringskoalisjonen en ny kandidat til finansministerposten, en som tydeligvis var mer forenlig med EU. EU-skeptikeren Savona ble i stedet gitt en nokså ubetydelig post i investorenes øyne: EU-minister. (…)