Korallrevet som ble hangarskip

Over 1500 kilometer sør for India og enda lenger fra Seychellene og Mauritius ligger de 55 Chagosøyene spredt utover 250 kilometer midt i Indiahavet. Til sammen har de små øyene en overflate på 64 km2 og ingen innfødt befolkning. Øyenes skjebne sto likevel på dagsordenen til FNs generalforsamling i juni i fjor, hvor det ble bestemt at Den internasjonale domstolen (ICJ) skal vurdere om Storbritannia hadde lov til å skille øyene ut fra Mauritius under avkoloniseringen på 1960-tallet. Utskillelsen skjedde «under tvang», mener Mauritius' tidligere president Anerood Jugnauth, som 3. september vitnet for ICJ hvor han krevde at Mauritius skulle få suverenitet over øyene.

Chagosøyene var ubebodde da portugiserne oppdaget øygruppa i 1512. Nederland hadde kontroll over dem fra 1598 til 1710, før Frankrike tok over fra 1715 og hentet inn afrikanske slaver til kokosplantasjene. Etter Napoleons nederlag i 1814 ble øyene underlagt Storbritannia som fortsatt har kontroll over området de kaller Det britiske territoriet i Indiahavet. I stedet for å bli avkolonisert inngikk Storbritannia først en hemmelig avtale med USA, så skilte de øygruppa fra Mauritius og til slutt ble innbyggerne deportert. (…)