Skuffende reforhandling

Donald Trump trengte en seier før mellomvalget i november. I presidentvalgkampen lovet han å forbedre eller «rive i filler» Nafta og ønsket å ha resultater å vise til før han trapper opp handelskrigen mot Kina. Canadas statsminister Justin Trudeau som hadde blitt utelatt fra den siste rekken av møter mellom Mexico og USA, følte plutselig behov for å gå tilbake til forhandlingsbordet før det hele endte med en avtale uten Canada og for at Trump ikke skulle true med tollavgifter mot bilsektoren. Mexicos president Enrique Peña Nieto har tidenes laveste oppslutning og drømte om en eneste liten suksess før han går av. Utskjelt for å ha bøyd seg for Trump i et land hvor det å hate amerikanske presidenter er en nasjonalsport, ville han bevise at spyttslikking iblant kan fungere. For Peña Nietos etterfølger, Andrés Manuel López Obrador, betyr signeringen av avtalen før han tiltrår i desember at han ikke trenger bry seg om urolige markeder.

Hva står så i avtalen? Navnendringen antyder at det dreier seg om mer enn bare kosmetiske endringer. Navnet inneholder ikke lenger ordene «frihandel» og «Nord-Amerika», to røde kluter for høyrefløyen hos Republikanerne, som har oppildnet sin arbeidergrasrot med påstander om at Nafta undergravde USAs nasjonale suverenitet og tappet amerikanske arbeidsplasser. Da Trump kunngjorde USMCA 1. oktober, gjentok han at «det ikke er en oppdatert Nafta, men en helt ny avtale!»f I presidentens nytale – som ikke kjenner noen grense i sin insisterende selvtilfredshet – er USMCA blitt «den mest moderne, oppdaterte og balanserte handelsavtalen i vårt lands historie». Og Fox News-kommentator Christian Whiton hyller en avtale som han mener vil revolusjonere verdenshandelen og innføre en «ny verdensorden for handel». (…)