Stolt som en hane, smilende og omgitt av femti fotografer og kameramenn vendte Jim Acosta tilbake til Det hvite hus 17. november. CNN-reporteren mistet sin presseakkreditering noen dager tidligere, men det amerikanske rettsvesenet tvang president Trump til å annullere suspensjonen. «Det var en test og jeg tror vi besto», sa Acosta triumferende. «Journalister trenger å vite at i dette landet er pressefriheten hellig og beskyttet av grunnloven [for] at vi skal dekke myndighetene våre og holde lederne våre ansvarlige.» Fade out, musikk, lykkelig slutt.
Julian Assange fikk sannsynligvis ikke sett den rørende avslutningen på denne saken direkte på tv. I seks år har han levd i asyl i Ecuadors ambassade i London, hvor tilværelsen hans mest ligner en fanges. Hvis han går ut av ambassaden vil han bli arrestert av britiske myndigheter og utvilsomt sendt til USA. Han har kun begrenset kommunikasjon og sjikaneres på alle mulige måter etter at Ecuadors president ville smiske med USA og bestemte seg for å forverre kårene til «gjesten».
Grunnen til at Assange sitter innesperret, og trusselen om noen tiår i et amerikansk fengsel (i 2010 sa Trump at han ville at han skulle henrettes), er ene og alene at nettstedet hans, WikiLeaks, det siste tiåret har stått bak avsløringer som har ergret mektige ledere verden over: bildebevis på amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, amerikansk industrispionasje, hemmelige bankkonti på Cayman Islands. Diktaturet til Ben Ali i Tunisia ble rystet da WikiLeaks offentliggjorde hemmelig amerikansk diplomatkommunikasjon der det USA-vennlige kleptokratiet ble kalt et «forstokket regime» og «kvasi-mafia». Det var også WikiLeaks som avslørte at de franske sosialistlederne François Hollande og Pierre Moscovici 8. juni 2006 dro til den amerikanske ambassaden i Paris for å beklage på vegne av den franske opposisjonen daværende president Jacques Chiracs motstand mot invasjonen av Irak.
Det «venstresiden» aller minst vil tilgi Assange for, er at WikiLeaks offentliggjorde hackede eposter fra Hillary Clintons valgkamp. De er hellig overbevist om at publiseringen skyldes lyssky russiske planer som fikk Trump valgt, men glemmer beleilig at det WikiLeaks faktisk avslørte var Clinton-kampanjens sabotasje mot Bernie Sanders i demokratenes nominasjonsvalg. På den tiden nølte ikke verdens medier, og spesielt ikke de amerikanske, med å videreformidle informasjonen, slik de heller ikke har gjort med tidligere WikiLeaks-avsløringer, uten at redaktørene dermed har blitt kalt utenlandske spioner og truet med fengsel.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
De amerikanske myndighetenes aggressive atferd overfor Assange oppildnes av feige journalister som har latt ham seile sin egen sjø eller regelrett fryder seg over hans lidelser. På den amerikanske tv-kanalen MSNBC har den kjente programlederen Christopher Matthews, en tidligere demokratisk partipamp, gått så langt som å mene at de hemmelige tjenestene burde «gjøre sånn som israelerne gjør og bare ta ham».
Oversatt av redaksjonen
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
