Nok en gang møtes politikere, forskere og regjeringsforhandlere fra hele verden for et nytt klimatoppmøte, denne gang i polske Katowice. I 24 år har klimatoppmøtene avløst hverandre med en etter hvert velkjent blanding av hul retorikk og gode intensjoner, og ikke minst bakromsforhandlinger for å hale i land en avtale i ellevte time med få, om noen, bindende forpliktelser. I år er utsiktene enda dystrere.
For etter å ha flatet ut siden 2013, økte CO2-utslippene igjen i 2017. Samtidig advarer den ene rapporten etter den andre om at tiden er kort og at drastiske utslippskutt må til hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å holde den globale oppvarmingen under det offisielle målet om to grader over førindustriell tid. En rapport fra FNs miljøprogram i november viser at bruken av fossile energikilder vil fortsette å øke fram til 2030. Bare 57 land, som står for 60 prosent av de globale drivhusgassutslippene, ligger an til å nå en utslippstopp før 2030.1 «World must triple efforts or face catastrophic climate change, says UN», The Guardian, 27. november 2018.
De siste årene har vært de varmeste som noensinne er målt. Stadige flere skogbranner, tørker, flommer og døende korallrev tegner en mørk horisont for planetens klima. Det dystre bildet forsterkes enda mer av høyreradikalismens framvekst. Brasils nye president Jair Bolsonaro lover å åpne for å hugge store mengder regnskog for å dyrke enda mer soya, som er blitt en billig og mer eller mindre uunnværlig råvare i både norsk fiskeoppdrett og europeisk kjøttproduksjon, i en landbruksmodell forskere mener er et miljøproblem på høyde med global oppvarming og tap av biologisk mangfold.
Høyreradikalismen avkler illusjonen om at alt som skal til for å løse klimaproblemene er politisk vilje og tekniske løsninger, å elektrifisere oljeplattformer og flytransport, for å endre alt uten å endre noe. Med sin «mitt og mine først» viser høyrepopulistene at så lenge økonomisk vekst og konkurranse er styrende prinsipp nasjonalt og globalt, vil verden gå en konfliktfull framtid i møte.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Konkurranse avler konflikter, snarere enn samarbeid, og når klimakrisen strammer seg til vil det få verden til å gli inn i stadig voldeligere konflikter. Med det som begynner å fortone seg som en økologisk unntakstilstand i form av forørkning, flom og ekstremvær, kan vi være på vei inn i en diffus miljøkrig, hvor menneskenes kamper for å overleve foregår parallelt med en kamp for å forsvare naturen selv mot angrep – to kamper som er uløselig forbundet med hverandre. «Fienden er ikke der ute et sted», påpeker Roy Scranton. «Fienden er oss selv. Ikke som individer, men som kollektiv.»
© norske LMD
- 1«World must triple efforts or face catastrophic climate change, says UN», The Guardian, 27. november 2018.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
