«Stans avgiftene», «Skrue Macron», «Å dra på jobb er blitt luksus», «Venstre, høyre = avgifter». Slagordene til demonstrantene som siden 17. november har blokkert franske hovedveier og protestert på Champs-Élysées mot økt drivstoffavgift, viser både en bred politisk protestbevegelse og et sinne mot noe helt bestemt, nemlig skatter og avgifter, velferdsstatens fundament.
Gjennom hele forrige århundre holdt den franske arbeiderklassen seg for det meste borte fra skattespørsmål. Innføringen av progressiv inntektsskatt etter andre verdenskrig vekket først og fremst reaksjoner fra folk i frie yrker, selvstendig næringsdrivende og bønder, som organiserte seg i skattebetalerforeninger. Med unntak av da venstrekoalisjonen Folkefronten satt med makten (1936–1938), har skatteurettferdighet vært en marginal kampsak i arbeiderbevegelsen sammenlignet med lønnskrav eller bevaring av arbeidsplasser. Selv de usosiale indirekte skattene på forbruk, som merverdiavgiften, som utgjør rundt halvparten av skatteinngangen til den franske staten mens inntektsskatt står for en fjerdedel, har sjelden vært en sak for franske fagforeninger og venstresiden. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
