Da «de gule vestenes» protester økte i styrke i begynnelsen av desember, dukket det opp en etter hvert så velkjent påstand. Ifølge det amerikanske selskapet New Knowledge skal hele 600 twitterkontoer med bånd til Russland ha helt bensin på bålet i misnøyen mot Emmanuel Macrons usosiale politikk. Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye – som etter det amerikanske presidentvalget, brexit-avstemningen eller demonstrasjonene for selvstyre i Catalonia – på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
New Knowledge kom i desember også med en rapport til det amerikanske senatet om russisk innblanding i det amerikanske valget i 2016. Her hevdes det ikke bare at «russerne» brukte alle mulige sosiale medier til å spre «memer», de skal også, som NTB ukritisk videreformidler, ha forsøkt «å overtale brukere av det populære mobilspillet Pokémon Go til å benytte seg av politisk splittende brukernavn». Splittende brukernavn? Lederne i New Knowledge ble i desember selv utestengt fra Facebook for forsøk på å påvirke senatsvalget i Arizona med en falsk kampanje hvor de framstilte en av kandidatene som hjulpet fram av russisk propaganda.1«Facebook suspends five accounts, including that of a social media researcher, for misleading tactics in Alabama election», The Washington Post, 22. desember 2018.
Når påstander om russisk påvirkning er involvert settes tilsynelatende en annen standard for kildekritikk. Det viste seg i november da britiske The Guardian hevdet at tidligere Trump-rådgiver Paul Manafort skulle ha møtt WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange tre ganger på Ecuadors ambassade i London. Det første møtet skulle ha funnet sted allerede i 2013, altså lenge før Trump hadde sagt at han ville stille til valg. Dermed insinuerte artikkelen at russernes onde plan startet lenge før valget, ettersom en av beskyldningene om Trumps russiske sammensvergelse er at Assange skal ha vært Russlands mellommann i spredningen av epostene som avslørte hvordan Hillary Clinton og ledelsen hos Demokratene systematisk motarbeidet Bernie Sanders i nominasjonsvalgene.
I artikkelen, skrevet av Luke Harding, forfatteren av den like insinuerende boka Sammensvergelse – Hvordan Russland hjalp Trump inn i Det hvite hus, ble det hevdet at sikre kilder på den ecuadorianske ambassaden kunne bekrefte besøkene. Men i timene etter publiseringen ble ordlyden endret flere ganger. «Kilder» ble justert til «en kilde» og de kategoriske påstandene utstyrt med relativiserende «skal ha» og «tilsynelatende». Det ble også avslørt at kilden var Fernando Villavicencio, en kjent motstander av Ecuadors tidligere president Rafael Correa som i sin tid ga Assange asyl på ambassaden. Ambassadøren på den tiden besøkene skal ha funnet sted, nekter kategorisk for at Manafort skal ha kunnet besøke Assange uten at det ble registrert noe sted, eller filmet i et av verdens mest overvåkede steder.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Hvem som er flinkeste på propaganda av øst eller vest er fortsatt et åpent spørsmål.
© norske LMD
Remi Nilsen er redaktør i norske Le Monde diplomatique.
- 1«Facebook suspends five accounts, including that of a social media researcher, for misleading tactics in Alabama election», The Washington Post, 22. desember 2018.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
