Eksportkredittbyråenes ukjente rolle

Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.

februar 2019
Unge armenere protesterer i Jerevan 2. mai 2018. Demonstrasjonene som førte til at president Sargsian måtte gå av, har gitt håp til de som kjemper mot Jermuk-gruven. Foto: KAREN MINASYAN, afp / ntb scanpix.

Eksportkredittbyråene (ECA) har hittil i stor grad unngått offentlighetens søkelys. Byråene er ifølge økonomen Delio Gianturco de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Disse offentlige organene, eller noen ganger private selskaper som opererer på vegne av staten, er opprettet av myndighetene for å stimulere til eksport. De støtter landenes næringsliv og er sentrale tilretteleggere for internasjonal handel. De fleste ECA-er – som Export-Import Bank of the United States (Ex-Im Bank), BPifrance i Frankrike, Euler Hermes Aktiengesellschaft i Tyskland, China Export and Credit Insurance Corporation (også kjent som Sinosure) og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) – er med i Berne-unionen, en bransjeforening opprettet i 1934 for ledende aktører innen eksportkredittforsikring og investeringsgaranti.

Foreningens medlemmer utstedte 2300 milliarder dollar i forsikrings- og finansprodukter i 2017, noe som tilsvarer 14 prosent av verdens handel med varer og tjenester. Disse sentrale aktørene i det globale handelsmaskineriet dekker to typer risiko: handelsrisiko og statsrisiko. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal