Første rad i det politiske slakteriet

Skildringen av laget som jobber døgnet rundt for å få visepresident Selina Meyer (Julia Louis-Dreyfus) til å framstå så bra som mulig, kan nok virke desillusjonert for noen. Meyer er en kvinne uten egenskaper, i alle fall om man setter likhetstegn mellom politikk og ideologi. Meyer har forhåpentlig hatt noen politiske idealer, kanskje den gang hun var ung og studerte juss, men her vendes kapper etter vind så hyppig at den initiale drivkraft for lengst er tapt av syne. Kynikere vil hevde at nettopp denne fleksibiliteten, evnen til å tute med de rette ulvene, i aller høyeste grad er en politisk egenskap. Team Meyers stadige kuvendinger er da også litt av premisset for serien, hvordan deres utrettelige forsøk på å rette seg den veien vinden blåser, gjerne går den veien høna sparker.

Vi andre godtar det langt på vei som realisme, om enn med urealistisk gode vitser til. Både samtidig og historisk politikk har verre hendelser å by på enn Veep. Derimot er det vel de færreste politikere som er såpass munnrappe, velformulerte og med en såpass bred kulturell orientering i tillegg til sin politiske ballast. (…)