Tingenes allmenne forveksling og forvandling

Marx’ verker har gitt opphav til en lang tradisjon av marxistisk litteraturteori og -kritikk med en rekke Shakespeare-lesninger, fra Lukács, Benjamin og Brecht til Adorno og Jameson. Samtidig spilte Shakespeare en viktig rolle for Marx. Han var en Shakespeare-leser, ikke bare i den forstand at Shakespeares stykker hadde betydning for utviklingen av noen av hans begreper og innsikter, men også fordi han la fram en skisse til en teori om Shakespeare som kan ha gyldighet for dramatisk litteratur i sin alminnelighet.

Ifølge R. S. White kan man i Marx’ samlede verk finne sitater fra minst 25 av Shakespeares skuespill. De fleste eksperter betrakter disse sitatene som en form for språklig utsmykning, et slags billedspråk som skal hjelpe lesningen av tunge verk fylt av økonomiske formler og kompliserte dialektiske resonnementer. Det finnes imidlertid også noen forsøk på å yte Shakespeares rolle i Marx’ tenkning større rettferdighet. Disse har framfor alt fokusert på hans lesninger av Shakespeare med hensyn til tema som penger, verdi og tingliggjøring. Like mye som Marx’ lesning av Shakespeare bidrar til en dypere forståelse av hans teori om pengenes verdi og om tingliggjøring, inneholder Marx’ teori også grunnleggende elementer til en teori om dramatisk litteratur. Penger er representasjon, men denne representasjonen er ikke bare en abstraksjon, men også noe teatralt. Eller omvendt, i Marx’ forståelse av den representasjon som ligger til grunn for penger, finnes det også en forståelse av teatralsk representasjon. (…)