Verdimuren

I tiår har ytre høyres velgeroppslutning vært en forsikringspolise for høyre- og venstreliberalere. Hvilken som helst moderat liberaler har kommet seg trygt over mållinjen, så snart denne har møtt et parti de fleste finner uakseptabelt og avskyelig. I 2002 sto Jean-Marie Le Pens resultat nærmest på stedet hvil mellom første og andre runde I det franske presidentvalget, med en økning fra 16,8 til 17,8 prosent av stemmene. Motstanderen Jacques Chirac gikk derimot fra å få 19,8 prosent til 82,2 prosent. Samme prosedyre ga Emmanuel Macron seieren i 2017, om enn med en langt mindre spektakulær margin.

Liberalerne håper nå å gjenta suksessoppskriften mot venstresiden. For å forhindre en potensiell venstrebølge forsøker de nå å bygge en «mur av verdier» for å gjøre venstresiden suspekt. Slik håper de å tvinge de som ikke lenger orker de nyliberale regjeringenes politikk til å finne seg i den, fordi motstanderne påstås å være enda verre.

Tilfeldigvis har løgnaktige beskyldninger om en antisemittisk venstreside dukket opp samtidig i Frankrike, Storbritannia og USA. Så snart målet er identifisert, holder det å finne noe hjelpeløst, uhørt eller foraktelig ett medlem av den politiske bevegelsen man vil ramme (Labour har over en halv million medlemmer) har skrevet på Facebook eller Twitter. Så tar mediene over. Man kan også ødelegge motstandere ved å hevde at de har uttrykt antisemittiske fantasifostre som de er fullstendig fremmed for – som at demokratiet, journalistikken og finanssektoren er kontrollert av jødene, når partiet kritiserer oligarkier, media eller banker. Og det fungerer. «Hvis Corbyn flytter inn i Downing Street, kunne man si at for første gang siden Hitler styres et europeisk land av en antisemitt», hevdet den franske filosofen Alain Finkielkraut nylig.¹ Ifølge president Donald Trump står det ikke stort bedre til i USA, hvor Demokratene med sine nye venstrerepresentanter i Kongressen er «blitt et anti-israelsk, antijødisk parti». Han mener også at «Demokratene hater det jødiske folket».

Bernard-Henri Lévy har til og med klart å sammenligne den franske parlamentarikeren og journalisten François Ruffin med både Lucien Rebatet, forfatteren av den antisemittiske pamfletten Les Décombres («Ruinene»), Xavier Vallet som var generalkommissær for jødesaker under Vichy-regimet, og nazikollaboratøren Robert Brasillach som ble henrettet etter frigjøringen. Den mediekåte mytomanen mener å ha sett hos Ruffin «et bevisst eller ubevisst slektskap med prosaen til Gringoire»,² en fransk ukeavis fra mellomkrigstiden som var full av antisemittisk hat og som med sin mest berømte svertekampanje drev en minister fra venstrekoalisjonen Folkefronten til selvmord.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Antisemitter har drept jøder i USA og Frankrike. Slike hendelser må ikke få brukes som ideologisk våpen for Trump, den israelske regjeringen eller uredelige intellektuelle. Hvis det er det som skal til, må vi reise murer for å beskytte oss mot dem som beskylder motstanderne for avskyeligheter de vet de er uskyldige i.