Europa uten EU

Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere har kunnet skjule seg bak de overnasjonale bestemmelsene, viser protester at oppsettet ikke lenger fungerer.

mai 2019

EU har hatt et tøft tiår, fra eurokrisen begynte i 2010 og dyttet Hellas utfor stupet og truet Spania, Italia og Portugal med det samme, til den politiske splittelsen etter flyktningkrisen i 2015 og Storbritannias stadig utsatte utmelding. Samtidig som unionen knaker i sammenføyningene, skal innbyggerne i slutten av mai velge et nytt EU-parlament som i praksis har liten innvirkning på EUs politikk.

Når Storbritannia forsvinner vil maktbalansen i unionen også endres, ettersom britene trofast har støttet Tysklands økonomiske ortodoksi mot Frankrikes geopolitiske ambisjoner og vyer om EU som et større europeisk statsprosjekt. Brexit vil dermed kunne bli svanesangen for det som i dag, ifølge Wolfgang Streeck, i praksis er et liberalt imperium (se side «Imperiet rakner»). Streeck mener at EU i sin nåværende form først og fremst er en realisering av en nyliberal internasjonalisme, hvor de formelt sett suverene medlemslandene pålegges identiske lovverk – basert på det indre markedets fire friheter – for at markedene skal fungere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal