Talende titler

Olivier Assayas (f. 1955) lagde sin første dokumentariske kortfilm i 1979, og ble utpå 80-tallet med i redaksjonen til filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma, før han lagde sin første spillefilm i 1986. Hans blandede herkomst – litt ungarsk, litt fransk, litt jødisk fra Thessaloniki – har bidratt til hans markante kosmopolitisme. Det store gjennombruddet kom med den Feuillade-inspirerte vampyr-filmen Irma Vep i 1996, med daværende kjæreste Maggie Cheung i hovedrollen. Ved siden av noen bøker, som en intervjubok med Bergman sammen med Stig Björkman, dokumentarfilmer (blant annet om den taiwanske cineasten Hou Hsiao-Hsien) har han lagd et titalls spillefilmer de seneste tjue årene.

Mellom linjene (2018) heter på fransk Doubles vies og har på engelsk fått tittelen Non-Fiction. Alle titlene viser til forlagsmiljøet der handlingen primært utspiller seg, og det private kaoset som flere av skikkelsene befinner seg i. En lignende tredobbel tittel fikk Après mai (2012), som handler om tiden etter 68-opprøret og har om lag like deler ungdommelig militantisme og ungdommelig rock og rus. I Norge ble den hetende litt upresist Etter revolusjonen, mens den på engelsk fikk den mer tidstypiske tittelen Something in the Air. Den tre timer lange Carlos fra 2010, om verdens mest berømte og mest ideologisk funderte leiemorder, beholdt derimot tittelen utenfor Frankrike. I Assayas’ bidrag til sjangeren «stor skuespillerinnes comeback», (Clouds of) Sils Maria fra 2015, møter vi Maria Enders (Juliette Binoche) som etter hvert innser at hennes fordums stjernerolle er okkupert av et ungt stjerneskudd og bestemmer seg i stedet for å gjøre noe spesielt av rollen som den eldre, tilsidesatte Helena. (…)