Huawei og allmenningenes skjebne

Mediene bombarderer oss kontinuerlig med nyheter om truslene mot vår sikkerhet: Vil Kina invadere Taiwan som en straff for USAs handelskrig? Vil USA angripe Iran? Vil brexit kaste EU ut i kaos? Men en sak overgår etter min mening – i det minste på lengre sikt – alle de andre: USAs forsøk på å stanse Huaweis ekspansjon.

Dagens digitale nettverk kontrollerer og regulerer livene våre: De fleste av våre aktiviteter (og passiviteter) blir nå registrert i en eller annen digital sky som permanent evaluerer oss og sporer ikke bare våre handlinger, men også våre sinnstilstander. Når vi føler oss som friest (surfer på nettet hvor alt er tilgjengelig), er vi fullstendig «eksternalisert» og blir subtilt manipulert. Det digitale nettverket gir ny mening til det gamle slagordet «det personlige er politisk».

Det er ikke bare kontrollen over våre privatliv som står på spill her: Alt i dag blir regulert av et eller annet digitalt nettverk, fra transport og helse til strøm og vann. Det er grunnen til at nettet er den viktigste allmenningen i dag, og at kampen for kontroll over denne allmenningen er vår tids store kamp. Fienden er kombinasjonen av privatiserte og statskontrollerte allmenninger, selskaper (Google, Facebook) og statlige sikkerhetsorganer (NSA).

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Blottlagt for Storebror

Den digitale reguleringen av livene våre gjør den tradisjonelle liberale ideen om representativ makt utilstrekkelig. Ideen går ut på at borgerne overfører en del av sin makt til staten på bestemte premisser (makten avgrenses av loven og kan bare utøves på spesifikke måter, ettersom folket i siste instans er kilden til suverenitet og kan ta tilbake makten om de bestemmer seg for det). Kort fortalt, staten er den underlegne parten i en kontrakt der den mektigste parten (folket) til enhver tid kan gå tilbake på den eller endre den, mer eller mindre på samme måte som hver og en av oss kan velge å kjøpe maten vår på et annet supermarked.

Det digitale nettverket som regulerer hvordan våre samfunn fungerer så vel som disse samfunnenes kontrollmekanismer, er det ultimate uttrykket for den tekniske infrastrukturen som makten hviler på i dag. Shoshana Zuboff har kalt den nye fasen av kapitalismen for «overvåkingskapitalisme»: «Kunnskap, autoritet og makt befinner seg hos overvåkingskapitalismen, for den er vi bare ‘menneskelige naturressurser’. Nå er vi urfolket hvis krav om selvbestemmelse har forsvunnet fra kartene over menneskelig erfaring.»¹

Vi er ikke bare material. Vi er også utbyttet i en urettferdig handel, som er grunnen til at Zuboffs begrep om «atferdsoverskudd» (som her spiller rollen som merverdi) er fullstendig berettiget: Når vi surfer, kjøper, ser tv, får vi det vi vil ha, men vi gir mer – vi blottlegger oss selv, vi legger detaljene om livene og vanene våre nakne for den digitale Storebror.

Lettvint fordømmelse

Paradokset er at vi opplever denne urettferdige handelen, denne aktiviteten som i praksis slavebinder oss, som vår høyeste frihetsutøvelse – for hva er vel friere enn å surfe fritt på nettet? Bare ved å utøve denne friheten, skaper vi «overskuddet» av data som den digitale Storebror stikker av med.

Kampen rundt Huawei er dermed kampen om kontroll over mekanismene som kontrollerer livene våre. Det er kanskje den avgjørende maktkampen som nå pågår. Huawei er ikke bare et privat selskap, det er fullstendig sammenfiltret med det kinesiske sikkerhetsapparatet, og vi bør huske at selskapets vekst i stor grad har blitt finansiert og styrt av den kinesiske staten. Vi ser allerede hvordan digitalisert statskontroll fungerer i Kina:

«Potensielle flypassasjerer ble blokkert fra å kjøpe billetter 17,5 millioner ganger i fjor for ‘sosialkreditt’-brudd, inkludert ubetalte skatter og avgifter og bøter under et kontroversielt system Kommunistpartiet sier vil bedre folks offentlige atferd. Andre ble hindret 5,5 millioner ganger fra å kjøpe togbilletter, ifølge Kinas informasjonssenter for offentlig kreditt. I en årsrapport oppga senteret at 128 personer var blitt blokkert fra å reise ut av Kina på grunn av ubetalte skatter og avgifter. Statspartiet sier at ‘sosialkredittens’ straff og belønning vil skape mer orden i et samfunn i rask endring etter at tre tiår med økonomisk reform har svekket de sosiale strukturene. Systemet er del av anstrengelsene til Xi Jinpings regjering for å bruke teknologi fra dataprosessering til genetisk sekvensering og ansiktsgjenkjenning for å stramme inn kontrollen.»²

Her ser vi den politiske realiteten til Huaweis ekspansjon. Så ja, beskyldningene om at Huawei er en sikkerhetstrussel stemmer – men vi må samtidig huske at de kinesiske myndighetene bare gjør i fullt dagslys det våre «demokratiske» myndigheter og andre gjør på mer subtilt vis utenfor offentlighetens øyne. Mens Russland nye lov om «suverent internett» som gir myndighetene rett til å sperre utenlandske servere trer i kraft 1. november, vedtok EU-parlamentet i mars det omstridte direktivet om opphavsrett på nett. Overalt ser vi samme forsøk på å begrense og kontrollere vår tilgang til de digitale allmenningene.

Det digitale nettverket er utvilsomt dagens hovedfigur i det Marx kalte ‘allmenninger’, det felles sosiale rommet som utgjør fundamentet for vår samhandling. Kampen for frihet er i siste instans kampen for kontroll over allmenningene, og i dag betyr det kampen om kontrollen over det digitale rommet som regulerer våre liv. Det finnes et navn som symboliserer kampen for disse allmenningene: Julian Assange. Vi bør derfor unngå den lettvinte fordømmelsen av Kina, for den som ikke vil forsvare Assange bør også tie om kinesernes misbruk av den digitale kontrollen.

Slavoj Zizek er filosof, Ljubljana.

1
Sitert i John Naughton, «’The goal is to automate us’: welcome to the age of surveillance capitalism», The Guardian, London, 20. januar 2019. Se også Shoshana Zuboff, «Velkommen til overvåkingskapitalismens tidsalder», Le Monde diplomatique, januar 2019.
2
«China bars millions from travel for ‘social credit’ offenses», AP News, 23. februar 2019, www.apnews.com. Se også René Raphaël og Ling Xi «Overvåkning og ydmykelse», Le Monde diplomatique, februar 2019.