De forsvunne som ikke ville forsvinne

Siden krigens slutt har libanesiske myndigheter forsøkt å legge lokk på skjebnen til libaneserne som forsvant under borgerkrigen. Men de pårørende har ikke gitt opp og har nå presset fram en ny lov som kan gi innsyn i en av de mest tragiske sidene ved krigen.

juli 2019
En kvinne holder fram bilder av sine savnede under pressekonferansen i Beirut om den nye loven som skal gi klarhet i skjebnen til de mange tusen libaneserne som forsvant under borgerkrigen. FOTO: JOSEPH EID, AFP / NTB SCANPIX.

Morgenen 28. november 2018 har tretti kvinner møtt opp i Khalil-Gibran i sentrum av Beirut. Kvinnene er kommet fra hele landet for å være med på en historisk pressekonferanse i den restaurerte parken, hvor det ikke lenger finnes noen spor etter krigen som raste i Libanon fra 1975 til 1990. To uker tidligere, 13. november, hadde landets parlament vedtatt lov 105 om forsvunne eller bortførte personer. I andre artikkel sier loven at «familiene har rett til å få vite hva som skjedde med de som forsvant eller ble bortført [under borgerkrigen]». Loven sier også at det skal opprettes en uavhengig kommisjon for å finne de mange massegravene som er spredt over hele landet og grave opp levningene for å identifisere dem.

Mange av kvinnene som har møtt opp i parken er eldre og de fleste går med et skaut hvor det står «Vi har rett til å vite». I hendene har de gulnede fotografier av unge menn med faste blikk. Det er bilder av sønner, ektemenn og fedre. De fleste av dem forsvant under borgerkrigen, som krevde 150 000 menneskeliv mens 17 415 personer forsvant, ifølge offisielle tall. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal