Klassisk sosialdemokrati

Socialdemokratiet er igjen tilbake ved makten i Danmark etter valget i juni. Til grunn for partiets mindretallsregjering ligger en samarbeidsavtale med sentrumspartiet Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og venstrepartiet Enhedslisten.

Med formuleringer som «at de økonomiske skel i samfundet ikke forøges, at skatten i toppen ikke sænkes samt at det sociale sikkerhedsnet ikke forringes», antyder «regjeringspapiret» en kursendring fra politikken Socialdemokratiet sto for forrige gang partiet var i regjering fra 2011 til 2015. Den gang kuttet sosialdemokratene i velferdsordninger og førte en økonomisk politikk som var vanskelig å skille fra tradisjonell høyrepolitikk, med blant annet privatisering av det statlige oljeselskapet DONG (nå Ørsted). Foran valget forsøkte partiet også å ta avstand fra sin nære fortid ved å gå tilbake til røttene og framstille seg som et «Socialdemokratiet Classic», uten at det ga partiet en større velgeroppslutning (se side 6–9).

Manøveren er ikke ny. Helt siden Tony Blair og Gerhard Schröder «videre-utviklet» det sosialdemokratiske prosjektet til å inkludere velferdskutt, markedsretting og konkurranseutsetting av offentlige tjenester (se side 24–25), ut fra ideen om at å aktivt skape nye markeder for privat kapital ville føre til nye arbeidsplasser og mer (privat) velferd, har de sosialdemokratiske partiene i Europa forsøkt å vise til den ærerike fortiden, men uten noen reell politisk kursendring og med stadig fallende velgertall.

Da den tyske samfunnsøkonomen Lorenz von Stein som en av de første formulerte en teori om «det sosiale demokratiet» i 1850,¹ var det i erkjennelsen av at politiske rettigheter ikke var tilstrekkelig for å sikre reell frihet: Få nøt godt av dem fordi markeds-friheten skapte sosial nød for det store flertallet. En sosial revolusjon måtte til, med en radikal omfordeling av rikdom. Den store utfordringen dagens sosial-demokratier står overfor er at omfordelingen i lang tid har gått i motsatt retning med stadig større sosiale ulikheter. En sentral grunn er konkurransetenkningen og markedsrettingen de sosialdemokratiske partiene selv har vært pådrivere for, og som har forskjøvet maktbalansen mellom private og offentlige eierskapsformer så kraftig at staten framstår stadig mer som et gissel for den private kapitalen.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Få, om noen, av dagens europeiske sosialdemokratiske partier synes å ha funnet løsningen for å forhindre at de reduseres til ordinære sentrumspartier uten annet prosjekt enn å være økonomisk ansvarlige og styringsdyktige. Samtidig overtar partiene til venstre stadig mer av den tradisjonelle sosialdemokratiske politikken – og på sikt kanskje også mange av velgerne.