Det gjør inntrykk når en håndfull unge voksne forteller om den spesielle skoledagen da et par tårn i nabolaget ble bombardert med passasjerfly, raste sammen og druknet området i støv. De gikk på Stuyvesant High School, en bygning på snaue ti etasjer, i Manhattan-sammenheng som en sopp ved foten av trær, blant andre de en gang så blanke og kneisende tvillingtårnene. Med de nå voksne elevene som snakkende hoder mot svart bakgrunn, er den ferske dokumentaren In the Shadow of the Towers: Stuyvesant High on 9/11 gjort med edruelighet og takt – og et påfallende fravær av sinne eller bitterhet.
In the Shadow of the Towers framstår bare unntaksvis som opptak av forsinket egenterapi, og selv da indirekte. Elevene er der simpelthen for å fortelle sine små historier fra den dystre dagen. At noen av dem svelger tungt over enkelte erindringer utarter ikke i effektmakeri eller føleri. Det hører historien til. Men om det så skulle være individuell bearbeiding av et storkollektivt traume som var filmens ærend, bør det likevel ikke utelukkes at den også har annet å bringe til torgs. Bær over med landsbymetaforen, men det hører med til tvillingtårnenes historie at de over tid fikk en rolle lik kirkespiret i en middelaldersk by: Man så dem stort sett hvor enn i byen man befant seg. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
