Europas kyniske våpenhandlere

I slutten av mai inspiserte havnearbeidere fra fagforbundet CGT i Marseilles en last ment for det saudiske lasteskipet Bahri Tabuk som de mistenkte inneholdt artilleriammunisjon. Noen dager tidligere hadde en annen båt, Bahri Yanbu, klart å laste belgiske våpen i Antwerpen, men i Le Havre hindret aktivister det å ta med franske våpen. 20. mai nektet fagorganiserte havnearbeidere i Genova å laste det samme skipet og krevde å få inspisere konteinerne, før skipet måtte seile videre med uforrettet sak. I alle havnene aksjonerte havnearbeiderne sammen med en håndfull aktivister og politikere som fordømmer rollen Saudi-Arabia og landets allierte har i krigen i Jemen.

Dagens fase av krigen i Jemen begynte i 2014, da houthi-opprørerne inntok hovedstaden Sanaa. Den iransk-støttede sjiamuslimske bevegelsen hadde da vært i en voldelig konflikt med lojaliststyrkene siden 2004. 15. februar fordømte FNs sikkerhetsråds resolusjon 2201 krigshandlingene og krevde at de måtte opphøre umiddelbart. Sikkerhetsrådet har siden gjentatt fordømmelsen flere ganger, også etter 26. mars 2015, da den saudisk-ledede koalisjonen med De forente arabiske emirater, Egypt, Sudan og Marokko utførte sine første operasjoner.

Organisasjonene ser tap av sivile liv som et bevis, mens regjeringene kaller det utilsiktede skader.

FN er også bekymret for 24,1 millionene nødlidende jemenitter (av en befolkning på 28,5 millioner) og ikke minst de 14,3 millionene av dem som trenger akutt nødhjelp. Innen utgangen av fjoråret hadde kampene drevet 4,8 millioner jemenitter på flukt, skadet 60 000 og drept nær 10 000.¹ Noen organisasjoner, som Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled), som lager en database over politisk vold i verden, mener at over 90 000 har mistet livet i Jemen, hvorav 11 700 sivile.² I februar i fjor kalte FN situasjonen i landet for «verdens verste humanitære krise».

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

En rekke organisasjoner mener at Saudi-Arabia og landets allierte bryr seg lite om de sivile. De viser ofte til hendelser som bombingen av en begravelse i oktober 2016 som tok livet av 140 sivile, bombingen av et bryllup i april i fjor hvor over 30 mistet livet, inkludert 13 barn, og bombingen av en buss der 51 sivile ble drept, hvorav 40 barn. «Beklagelige feil», er standardsvaret til regjeringen i Riyadh. Men sjøblokaden, som offisielt er innført for å stoppe innførsel av våpen, men i praksis også stanser matforsyninger og skaper hungersnød, levner ingen tvil om det saudiske kongedømmets hensynsløse framferd.

«Overhengende fare»

Siden krigen brøt ut har europeiske menneskerettsorganisasjoner – som Amnesty International, Action, sécurité, éthique républicains (Aser), Action des Chrétiens pour l’abolition de la torture (ACAT), Campaign Against Arms Trade (CAAT) og Human Rights Watch – understreket at mange av våpnene som brukes i konflikten kommer fra USA og Europa. Saudi-Arabia og Emiratene er noen av de fremste kundene til våpenindustrien i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia, Bulgaria og Sverige. Flere organisasjoner³ har tatt våpensalget inn for både nasjonale domstoler og Den internasjonale straffedomstolen, i håp om å slå fast at eksportlandene er medskyldige i krigsforbrytelsene i Jemen. Men de har fått erfare at lovene er vanskelige å tolke.

Merkels uttalelse slo ned som et lyn i den europeiske våpenindustrien.

I Frankrike avviste rettsvesenet Asers sak 9. juli, mens ankedomstolen i London ga CAAT medhold 20. juni i at den britiske regjeringens eksportlisenser for våpensalg til Saudi-Arabia var basert på en feiltolkning av britisk lov. Dommen er ikke-bindende og daværende statssekretær for utenrikshandel, Liam Fox, lovet å vinne ankesaken. Det var ikke desto mindre en seier for CAAT.

Både FNs våpenhandelavtale (Arms Trade Treaty, ATT), som trådte i kraft i desember 2014,⁴ og EUs fellesposisjon om våpeneksportkontroll fra 2008 forbyr eksport hvis det finnes en «overhengende fare» for at våpnene vil bli brukt i strid med internasjonal humanitærrett. Men regjeringene og organisasjonene er uenige i hva «overhengende fare» betyr. Organisasjonene ser ethvert tap av sivile liv som et bevis, mens regjeringene kaller det utilsiktede skader – som de kritiserer uten å fordømme militærintervensjonen i sin helhet. Har det blitt begått krigsforbrytelser og er våpenleverandørene medskyldige? For øyeblikket har ingen av organisasjonene overbevist domstolene om at det er tilfellet.

Avslørende notat

Selv om de fleste regjeringene kritiserer blodbadet i Jemen, var det først etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i oktober i fjor, at ord ble til handling. Norge, Danmark og Østerrike innførte våpenembargo, i likhet med Finland og Nederland som også ga avkall på potensielt lukrative kontrakter. Men Europas ledende våpeneksportører har så langt ikke fulgt etter.

I Frankrike publiserte journalistkollektivet Disclose en rekke hemmeligstemplede dokumenter 15. april, som viser ansvaret til den franske regjeringen.⁵ Avsløringene førte til at journalistene ble kalt inn til den franske sikkerhetstjenesten DGSI, som etterforsket «brudd på nasjonale forsvarshemmeligheter». Et av de lekkede dokumentene er et notat fra militæretterforskningsorganet DRM til president Emmanuel Macron, statsminister Édouard Philippe, forsvarsminister Florence Parly og utenriksminister Jean-Yves Le Drian. Notatet lister opp en rekke våpen Saudi-Arabia og Emiratene har brukt i krigen. Dokumentet inneholder også posisjonene til stridsvognene av typen Leclerc, AMX-30 og AMX-10P, det pansrede kjøretøyet Aravis, ulike artillerityper (AUF-1, LG1, Milan, RTF1), tankflyet A330 MRTT, helikoptrene Cougar, Panther og Dauphin, jagerflyet Mirage 2000-9 og lasermålsystemet Damoclès.

Ifølge notatet er 436 370 sivile jemenitter innenfor rekkevidden til de selvdrevne Caesar-haubitsene, laget av franske Nexter, som brukes til å «støtte lojaliststyrkene og de saudiske hærstyrkene i deres framrykning i Jemen». I notatet skriver det franske militæretterretningsorganet at disse kanonene brukes defensivt, men journalistene i Disclose har avslørt at 35 sivile er blitt drept av artilleribombardement som bare kan ha kommet fra Caesar-er, ettersom verken de kinesiske eller amerikanske kanonene som brukes i Jemen har samme rekkevidde. I motsetning til Leclerc-stridsvognene og Mirage 2000-9 har disse kanonene blitt levert i puljer siden 2010 og leveransene skal fortsette fram til 2024. Dermed er det vanskelig for regjeringen å hevde at den ikke kjente til disse leveransene.

Det hemmeligstemplede notatet lister også opp italiensk-produserte korvetter av Abu Dhabi-klassen, britiske Typhoon- og Tornado-jagerfly, tysk-produserte Al-Murjan-minejegere og Murayjib-korvetter, samt Ghannatha-patruljebåter og luftradarer fra Sverige.

Mellom vond tro og løgn

Eksportoversikter fra europeiske myndigheter viser at våpensalget har pågått så lenge krigen i Jemen har vart. I 2017 ga EU-landene lisenser for våpeneksport til Saudi-Arabia for en samlet sum på 17 milliarder euro og for fem milliarder euro til Emiratene.⁶ Av denne eksporten gjaldt 1,572 milliarder euro Storbritannia, 477 millioner Tyskland og 152 millioner Belgia.⁷ Våpenleveransene var på 484 millioner euro for Bulgaria og 174 millioner for Spania. De franske myndighetenes oversikt fra 4. juni i år⁸ oppga våpenleveranser for 1,398 milliarder euro til Saudi-Arabia og 237 millioner til Emiratene i fjor. Mens Vest-Europas største våpenprodusenter i Frankrike, Storbritannia og Tyskland leverer større våpensystemer, som jagerfly og båter, kjøper Saudi-Arabia og Emiratene mindre avanserte våpen fra Øst-Europa. Saudi-Arabia er nå Bulgarias største kunde innen håndvåpen og ammunisjon.

Hvordan forsvares disse salgene? Det franske forsvarsdepartementet nekter å svare, men forsvarsminister Parly sa følgende til det franske parlamentets forsvarskomité 7. mai: «Det er uunnværlig for vår suverenitet. […] Vi må ha en levedyktig og uavhengig våpenindustri for å ha tilgang til militærutstyr som gjør at vi kan intervenere for å sikre vår fundamentale oppgave med å forsvare landet vårt og våre borgere.»⁹ Den franske forsvarsministerens argumentasjon har i virkeligheten vekslet mellom vond tro og løgn. Før det lekkede notatet fra DRM insisterte Parly på radiokanalen France Inter 20. januar: «Jeg kjenner ikke til at [franske] våpen har blitt brukt direkte i denne konflikten.» Etter avsløringene til Disclose sa hun til forsvarskomiteen i mai: «Vi har aldri hevdet at ingen franske våpen er blitt brukt i Jemen. Men vi har til nå ingen bevis for at franskproduserte våpen er brukt bevisst mot sivilbefolkningen.» Det lekkede notatet fra DRM viser imidlertid at ulike våpen, som korvetten Baynunah, «deltar i sjøblokaden og gir støtte til bakkeoperasjoner langs kysten av Jemen».

Begravd informasjon

Parlamentariker Fabien Gouttefarde fra regjeringspartiet La République en marche og leder for vennskapsgruppen Frankrike–Jemen og studiegruppen Action humanitaire, forsikret under et besøk i kommandosentralen til den saudiske koalisjonen at saudiaraberne hadde fortalt ham at amerikanske og britiske offiserer ikke hadde funnet noe å utsette på metodene deres.

Gouttefarde, som har vært juridisk rådgiver for væpnede konflikter i forsvarsdepartementet, forsvarte de franske våpensalgene slik: «Det finnes et strategisk partnerskap med Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Vi må ikke glemme Charlie Hebdo. Blodige terrorangrep har blitt utført av Al-Qaida på den arabiske halvøya [AQAP] fra baser i Jemen. Det fantes en reell terrortrussel som koalisjonen har bidratt til å bekjempe.»

Han sa også at «houthiene begår nesten like mange krigsforbrytelser [som koalisjonen]. De krysser daglig grensen til Saudi-Arabia. Når vi har et slikt strategisk partnerskap er det legitimt å levere våpen til selvforsvar». Men selv om DRM-notatet skryter av noen av Emiratenes initiativ mot jihadistene, har flere nyhetssaker vist at det ikke er noen prioritering for koalisjonen, og at den også har utført koordinerte angrep sammen med AQAP mot houthiene.¹⁰

Europeiske parlamenter har slitt med å få pålitelig informasjon om eksporten fra regjeringen, som gjemmer seg bak påstander om at det er statshemmeligheter. I alle land har myndighetene blitt pålagt å utarbeide oversikter over våpeneksporten, men nytten av disse rapportene varierer stort. Få franske folkevalgte er rede til å pløye seg gjennom de lange sidene med uendelige kolonner de har tilgang til. I Italia får parlamentarikerne 1400 sider med usortert rådata. I Storbritannia gransker en gruppe parlamentsmedlemmer dataene og lager en mot-rapport med spørsmål som regjeringen må besvare. I Tyskland er debatten intens i forsvarskomiteen. I noen få land, blant andre Nederland, får de folkevalgte beskjed når det utstedes eksportlisenser med en verdi over to millioner euro til land som ikke er på en liste over godkjente mottakere. Bare i Sverige blir en egen gruppe parlamentarikere rådført før risikable lisenser blir gitt. I Storbritannia var CAATs talsperson Andrew Smith fornøyd med dommen 20. juni, ettersom den britiske regjeringen midlertidig stanset nye eksportlisenser til Saudi-Arabia, men ikke pågående leveranser og vedlikehold.

Redusert eksportforbud

På tross av heftig debatt, satte ingen større våpeneksportører foten ned før 22. oktober i fjor, da Angela Merkel sa på et valgkampmøte i Ortenberg etter drapet på Kashoggi: «Det vil ikke bli mer eksport til Saudi-Arabia før denne saken er blitt løst. Det lover jeg dere.»

Uttalelsen slo ned som et lyn i den europeiske våpenindustrien, spesielt i Frankrike og Storbritannia. Ettersom tyske selskaper produserer deler for en rekke våpensystemer, ble de største produsentene i praksis blokkert. Mange av produsentene forsøkte i kulissene å få Tyskland til å skifte mening, men bare en av dem sto fram offentlig: Airbus-direktør Thomas Enders, som håpet på å selge 48 Eurofighter-jagerfly til Saudi-Arabia. 16. februar sa han til Reuters: «Vi i Airbus har blitt drevet til vanvidd i årevis av at selv med en ørliten tysk komponent i for eksempel helikoptre, gir Tyskland seg retten til å blokkere salget av eksempelvis et fransk helikopter.»

Av historiske grunner bruker svært mange våpenprodusenter tyske komponenter. «Etter andre verdenskrig ble den tyske våpenindustrien pålagt store begrensninger», forklarer journalist og forsker Otfried Nassauer. «I mange tiår har den derfor spesialisert seg på å utvikle komponenter for andre land. Det er grunnen til at det finnes tyske komponenter i Eurofighter-flyene som Storbritannia vil selge til Saudi-Arabia.»

Tysklands partnere har i praksis kunnet unngå en slik blokkering siden Debré-Schmidt-avtalen i 1972, som gir selskapene lov til å bytte underleverandør hvis den opprinnelige leverandøren ikke klarer å levere komponentene. Men selv om denne friheten finnes på papiret er det ofte vanskelig å finne nye leverandører i tide. For Eurofighter finnes det få andre som kan gi dataoppdateringene Tyskland blokkerte.¹¹ De som finnes er ofte amerikanske, og er det noe europeiske våpenprodusenter frykter mer enn noe annet, så er det å bli avhengig av USAs godvilje. Regjeringene i Frankrike og Storbritannia gjorde derfor alt de kunne for å overtale Tyskland til å slakke litt på kravene. 29. mars reduserte den tyske regjeringen eksportforbudet for utstyr som i sin helhet er laget i Tyskland. Komponenter kan nå igjen leveres, selv til tvilsomme land.

Utflytting av produksjon

I virkeligheten hadde den tyske våpenindustrien allerede funnet andre måter å omgå embargoen på. Rheinmetall fortsatte å skipe ammunisjon til Saudi-Arabia via datterselskaper i Italia og Sør-Afrika. Nå har også flere europeiske våpengiganter etablert fabrikker i Saudi-Arabia og Emiratene. De to landene har de siste månedene kunngjort industrisamarbeidene Saudi Arabian Military Industries (SAMI) og Emirates Defense Industries Company (EDIC), som involverer en rekke europeiske konsern (Thales, Naval Group, Leonardo, John Cockerill, Navantia, Airbus, MBDA). Målet er å bli i stand til å lage og vedlikeholde utstyret lokalt. Dermed vil regjeringene og parlamentene i partnerlandene ha mindre de skulle ha sagt.

Ingen selskaper har gitt noen offisielle svar på mine forespørsler, men en leder i et fransk selskap sier uoffisielt: «SAMI er nå et krav fra Saudi-Arabia [i våpenavtaler]. Det er en nyskapning som har oppstått av behovet for å koordinere industrien lokalt. Saudi-Arabia er verdens nest største våpenimportør. Dermed er alle våpenselgerne der.»

Oversatt av redaksjonen

Romain Mielcarek er journalist og doktor i informasjons- og kommunikasjonsvitenskap.

1
«Yemen: 2019 humanitarian needs overview», Unocha, desember 2018.
2
«Yemen snapshots: 2015–2019», Acled, juni 2019.
3
I Frankrike (ASER, ACAT), Belgia (Coordination nationale d’action pour la paix et la démocratie, Ligue des droits de l’homme), Storbritannia (CAAT), Italia (European Center for Constitutional and Human Rights, Rete Disarmo), Jemen (Mwatana for Human Rights) og Nederland (Public Interest Litigation Project-Nederlands Juristen Comité voor de Mensenrechten, PAX, Stop Wapenhandel).
4
101 stater har ratifisert avtalen, inkludert alle EU-landene, men verken USA, Kina eller Russland.
5
Se https://made-in-france.disclose.ngo.
6
Ifølge 2017-rapporten fra Den europeiske utenrikstjenesten, som har i oppgave å samle data fra medlemslandene, er det ikke mulig å etablere en sum for leveransene, ettersom ikke alle landene leverer statistikk til Brussel.
7
«Tyvende årsberetning i henhold til artikel 8, stk. 2, i rådets fælles holdning», Den Europæiske Unions Tidende, 2018/C 453/01, 14. desember 2018.
8
«Rapport au Parlement sur les exportations d’armement de la France 2019», Det franske forsvarsdepartementet, 4. juni 2019.
9
«Compte rendu d’audition no 32 de la commission de la défense nationale et des forces armées», Den franske nasjonalforsamlingen, Paris, 7. mai 2019.
10
Maggie Michael, Trish Wilson og Lee Keath, «AP Investigation: US allies, Al-Qaida battle rebels in Yemen», Associated Press, 7. august 2018.
11
Michel Cabirol, «Eurofighter, A330-MRTT, Casa C295, H145 … bloqués à l’export: Berlin fragilise Airbus», La Tribune, 25. februar 2019.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal