Kinagjeldsfellen

Det er strømbrudd igjen i Zambias hovedstad Lusaka. Mobilen til Fumba Chama er det eneste som lyser opp den enkle restauranten denne kvelden. Rapperen bedre kjent under artistnavnet PilAto har nettopp lagt sin nye låt «Yama Chinese» ut på Twitter. Den bittersøte teksten på språket bemba setter ord på uroen mange zambiere føler: «De tar på seg fine dresser og reiser smilende til Kina for å selge landet. Veiene tilhører Kina. Hotellene er for kineserne. Kyllingfarmene er kinesiske. Selv teglverkene er kinesiske.»

PilAto (et akronym for People In Lyrical Arena Taking Over) er stemmen til de stemmeløse i landet med 16 millioner innbyggere. Høsten 2017 ble rapperen, som opprinnelig kommer fra Zambias nest største by Ndola, tvunget til å søke tilflukt i Sør-Afrika i seks måneder etter at han mottok drapstrusler for å ha angrepet korrupsjonen til president Edgar Lungus regjering i låten «Koswe Mumpoto» («Rotte i gryta»).

«Yama Chinese» kommer ut i et land hvor stadig flere misliker Kina, spesielt i provinsen Copperbelt hvor 70 prosent av Zambias eksportinntekter kommer fra. Kritikken dreier seg spesielt om konsekvensene for arbeiderne i landet. Mens all oppmerksomhet er rettet mot de vestlige gruveselskapene finnes det flere kinesiske selskaper som «ikke overholder anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen», sier Cosmas Mukuka, generalsekretær i Zambia Congress of Trade Unions.

IMF-kritikk

I desember 2018 kastet USAs daværende nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton bensin på bålet da han hevdet, i forbindelse med presentasjonen av Washingtons nye afrikastrategi, at Kina planla å ta over visse statseide selskaper hvis den zambiske staten ikke klarte å betjene sin gjeld til Kina.¹ Anklagen stammet fra en artikkel publisert tre måneder tidligere i nyhetsbrevet Africa Confidential, som mente at det statlige kraftselskapet Zesco var «i samtaler med et kinesisk selskap om overtakelse», noe som vekket «bekymring for den nasjonale suvereniteten og Kinas eierskap av nøkkelkomponenter i landets infrastruktur».²

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Å se Vesten skjelle ut Kina, når Kina gjør nøyaktig det samme som IMF har gjort i tiår, er tragikomisk.
Vito Laterza og Patience Musuza, forskere

Zambias offentlige gjeld er nå rundt 35 prosent av BNP, men har skutt i været de siste årene, fra 1,9 milliarder i 2011 til nær ti milliarder dollar ved utgangen av 2018, ifølge offisielle tall. Zambia er Øst-Afrikas tredje største økonomi og kontinentets nest største kobberprodusent. Sammen med Djibouti og Kongo-Brazzaville, er Zambia blitt et skoleeksempel på «kinagjeldsfellen» femten afrikanske land har havnet i.

På konferansen IMF og den kinesiske sentralbanken arrangerte om de nye silkeveiene (Belt and Road Initiative, BRI) i Beijing i april i fjor, mente daværende IMF-direktør Christine Lagarde at kinesisk bistand kunne løse afrikanske lands «akutte infrastrukturbehov» og finansieringsproblemer. Samtidig la hun til at disse partnerskapene «også kan lede til en problematisk forgjeldelse og potensielt begrense annen pengebruk når gjeldsrentene øker». Høsten 2018 fulgte IMF opp kritikken, da institusjonen avviste en forespørsel fra Zambia om et lån på 1,3 milliarder dollar. Begrunnelsen var at «myndighetens låneplaner fortsetter å svekke bærekraften til landets gjeld, og risikerer å undergrave den makroøkonomiske stabiliteten».

Tegn på dominans

Den zambiske regjeringen anklager IMF for å spre desinformasjon. USA er besatt av handelskrigen mot Kina og driver en svertekampanje med hjelp fra de internasjonale finansinstitusjonene, mener Howman Lusambo, provinsminister i Lusaka, kinesiske Sichuans vennskapsprovins. Statistikk fra de zambiske myndighetene viser at Kina eier 30 prosent av landets offentlige gjeld, mens resten av gjelden for det meste fortsatt er i hendene på kommersielle kreditorer og de internasjonale obligasjonsmarkedene.

«De offisielle tallene viser bare en del av virkeligheten», påpeker Joseph Mwenda, sjefredaktør for den uavhengige avisen News Diggers!. «Noen lån fra Kina er ikke tatt med i beregningen, fordi prosjektene de er gitt til ennå ikke har startet». I tillegg antas det at mange kontrakter inngått med utenlandske operatører er overpriset.³ Den amerikanske tenketanken Brookings Institution anslo i september at gjelden til Kina utgjorde 65,8 prosent av Zambias utenlandsgjeld – det er i så fall afrikansk rekord.⁴

Etter en rolig periode med økende råvarepriser internasjonalt som gjorde at de afrikanske landene kunne fylle kontoene sine, har de igjen havnet i gjeldshelvetets forgård. På 1980- og 1990-tallet måtte nesten alle landene på kontinentet gå med på de katastrofale strukturtilpasningsprogrammene de internasjonale finansinstitusjonene krevde for å redusere gjelden landene hadde pådratt seg hos banker og stater i nord. Der gjelden en gang var et tegn på vestlig kapitalistisk dominans, er den nå også blitt et symbol på Kinas makt på et kontinent som har store infrastrukturbehov og som finansierer utbygging med ikke-konsesjonelle lån, det vil si lån med markedsbetingelser. Slike lån antas nå å utgjøre 77 prosent av Zambias gjeld, mot 23 prosent i 2011.

Ironisk anbefaling

Advarslene fra IMF klarer ikke dekke over institusjonens egen skyld i situasjonen. Fra 2002 til 2008 økte den zambiske malmeksporten med 500 prosent, fra 670 millioner dollar til fire milliarder, uten at det ga større skatteinntekter. De vestlige og indiske gruvegigantene var unntatt skatt og avgifter, i tråd med IMFs anbefaling om skattekonkurranse, og sendte overskuddene sine til skatteparadis som Sveits og Mauritius. Det antas at de fire største utenlandske gruveselskapene i Copperbelt – deriblant kanadiske First Quantum Minerals og britisk-sveitsiske Glencore, verdens største råvareselskap – fratok Zambia 3–5 milliarder dollar i skatteinntekter på 2000-tallet. Med et stadig økende behov for å bygge ut infrastruktur henvendte landet seg derfor til en venn gjennom førti år: Kina. På den tiden hadde IMF ingen problemer med det.

For Zambia var det begynnelsen på en ny gjeldsspiral. I 2012 fulgte landets myndigheter, slik flere andre land hadde gjort, IMFs entusiastiske anbefalinger og lanserte sin første eurobond, det vil si en statsobligasjon utstedt i en utenlandsk valuta på de internasjonale finansmarkedene. Utstedelsen av obligasjonen på 750 millioner dollar med en varighet på ti år og en rente på 5,65 prosent var den mest vellykkede i Afrika sør for Sahara. Det tiltrakk seg femten ganger den foreslåtte summen, først og fremst fra amerikanske investeringsfond og pensjonsfond.

Mens «supersyklusen» på råvarer viste tegn til å bremse opp i 2014, lanserte Zambia en ny internasjonal obligasjon, på én milliard dollar, med støtte fra IMF og forvaltet av Deutsche Bank og Barclays. Da en tredje obligasjon ble utstedt i 2015, hadde denne (1,25 milliarder dollar over elleve år) en rente på 9,375 prosent, den høyeste på sju år betalt av et land i Afrika sør for Sahara for en slik obligasjon. Mens Zambia begynte å betale rentene på disse obligasjonene fortsatte regjeringen å låne fra Kina, særlig for å bygge en ny demning på Kafue-elva, et vannkraftprosjekt til over 1,5 milliarder dollar som gjorde at Det hvite hus kom med sine advarsler om Zescos framtid.

I fjor høst advarte IMF om at Zambias gjeld ville ende på 11,4 milliarder dollar og at landet hadde «høy risiko for gjeldsproblemer». «Problemet er de tre milliardene i internasjonale obligasjoner, ikke de kinesiske lånene», mener Lubinda Habazoka, leder for Zambias økonomforening. «Vi må hvert år betale 800 millioner dollar for å betjene gjelden vår, og nær 300 millioner går til de internasjonale obligasjonene. Du tuller ikke med disse når de forfaller. Gjelden til Kina kan derimot lett reforhandles, omstruktureres eller refinansieres.» Rentene på obligasjonene har steget til over ti prosent. Habazoka, som er rådgiver for president Lungu, vil nasjonalisere gruveindustrien og hente kapital fra et tyrkisk investeringsfond for å restrukturere obligasjonene.

Det ironiske er at Zesco, som Bolton var så bekymret for, var del av privatiseringene IMF anbefalte på begynnelsen av 2000-tallet. Det nasjonale kraftselskapet eier 30 prosent av Sinozam Power Corporation som bygger den nye Kafue-demningen – resten eies av kinesiske Sinohydro (50 prosent) og Det kinesisk-afrikanske utviklingsfondet (20 prosent). Det er gjennom slike spesialforetak, opprettet for disse offentlig-private samarbeidene som IMF elsker, at Kina vil kunne ta kontroll over Zesco om Zambia ikke klarer å betale gjelden sin.

Institusjonens redsel

På seks skjermer i foajeen til hovedkontoret til TopStar vises en kung fu-film, en nigeriansk spenningsserie, en tyrkisk såpeserie, et zambisk talkshow, en fransk fotballkamp og en kinesisk tv-serie dubbet på swahili. TopStar ble startet i 2016 av Zambia National Broadcasting Corporation (ZNBC) og det private kinesiske selskapet StarTimes for å digitalisere Zambias riksdekkende tv. Spesialforetaket TopStar har femten kinesere og 130 zambiere på lønningslisten.

StarTimes, det eneste kinesiske selskapet som har lov til å investere i radio- og tv-markedet i utlandet, forsøker nå å erobre det digitale bakkenettet i Afrika. Under Kina-Afrika-toppmøtet i Beijing i september i fjor besøkte 18 afrikanske statsledere selskapets hovedkontor. «Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at Kina eier ZNBC», svarer TopStars visedirektør Cliff Sichone på Boltons påstand om at ZNBC «allerede er kinesisk». Men en utenlandsk overtakelse av den offentlige kringkasteren «vil kreve en endring av Zambias kringkastingslov, noe som ikke er lett å få gjennom parlamentet uten mye oppstyr», påpeker bloggen China Africa Research Initiative, drevet av Johns Hopkins School of Advanced Studies i Washington.⁵

Avtalen som opprettet TopStar er overpriset nesten ti ganger, ifølge Southern African Network Against Corruption.⁶ Den gir også selskap rett til ikke bare å sende tv-signaler, men også innhold, noe som unektelig gir Kina et redskap for innflytelse. Sichone innrømmer også at Kina kan ha en strategisk interesse i dataene fra afrikanske StarTimes-abonnenter. Dobbeltmoralen er slående, mener Wynter Kabimba, leder for det sosialistiske opposisjonspartiet Rainbow: Alle vil utnytte Zambia, også Vesten. USA har styrket USaid og skapt en ny bistandsorganisasjon, US International Development Finance Corporation (USIDFC), for områdene «hvor Kina dominerer».⁷

«Å se Vesten skjelle ut Kina, når Kina gjør nøyaktig det samme som IMF har gjort i tiår, er tragikomisk», sier forskerne Vito Laterza og Patience Musuza. «Den egentlige saken her er ikke at Zambia – nok en gang – har gått i fellen til internasjonale kreditorer, men snarere at IMF og institusjonens vestlige allierte er redde for å miste grepet om Zambia og andre afrikanske land som følge av det parallelle økonomiske systemet Kina har bygd de siste årene.»⁸