Donald Trump overrasket de fleste da han beordret drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani, leder for Revolusjonsgardens Al-Qods-styrke. Selv om spenningene hadde økt lenge i regionen, var det ingenting som tydet på en snarlig konfrontasjon mellom USA og Iran, eller Iran og de andre maktene i Persiabukta. Tvert imot var det indikasjoner på at Soleimani var i Bagdad, hvor han ble drept, for å drøfte et saudiarabisk avspenningsforslag.
Få har latt seg lure av Trump-administrasjonens forklaring på drapet: at Trump handlet for å stanse et «nært forestående» angrep mot amerikanske ambassader og militæranlegg i Irak og andre steder i regionen. USAs utenriksminister Mike Pompeo hevdet etter angrepet at «vi hadde etterretningsinformasjon som indikerte aktive planer for å ramme amerikanske liv». Men Kongressen har så langt ikke fått noen informasjon som støtter påstanden. Forsvarsminister Mark Esper har også uttalt at han ikke var klar over noen spesifikk etterretningsinformasjon om kommende angrep på amerikanske ambassader. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
