Labours varslede nederlag

I desember gikk Labour på et brutalt valgnederlag. Bakenfor brexit, Corbyn og de andre sakene som har fått skylden for nederlaget, viser nederlaget de store historiske utfordringene den britiske venstresiden står overfor.

februar 2020
Valget av Jeremy Corbyn til Labour-leder i 2015 markerte en gryende ideologisk radikalisering, men førte paradoksalt nok med seg en økende borgerliggjøring. FOTO: ISABEL INFANTES, AFP / NTB SCANPIX.

Det er vanskelig å undervurdere hvor stort nederlaget til Labour var i parlamentsvalget i desember. Ingen konservativ hadde noensinne vunnet valgkretsen Redcar nordøst i England før 12. desember. Også Blyth Valley, litt lenger nord, som hadde vært en Labour-bastion siden 1950, svingte til høyre.

Labours valgkretser sammenfalt lenge med Storbritannias sosiale og økonomiske historie. Verftsindustrien i Tyneside og gruvene i Nordøst-England var Labour-bastioner. Lenger sør leverte de store industribyene – Liverpool, Manchester, Sheffield – store velgerskarer til venstresiden. I tillegg kom de store ansamlingene av sosialister i industriområdene i Birmingham og Midlands. Sammen dannet disse en «rød mur» som skilte Labour-ånden i nord fra det rike, høyrevridde Sør-England (spesielt i de berømte home counties i sørøst). London var med sitt særegne sosiale og politiske økosystem – hvor støtten til Jeremy Corbyn har vært sterkest – unntaket, i likhet med de fleste andre store europeiske hovedstedene. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal