Det koker i sentrum

«Vi må sette den forferdelige Corbyn i gapestokken for å ha svertet sosialismen med jødehat», skriver den journalisten Claude Askolovitch i Slate 14. desember, uten å gi noen nærmere begrunnelse for påstanden. I Frankrike mener kommentatoren Maurice Szafran at venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon «har krysset antisemittismens røde linje. Og noen dager tidligere hyllet han Marine Le Pen». Heller ikke han gir mer substans til anklagen (Challenges, 15. desember). Da en annen fransk kommentator, Jean-Jacques Bourdin, analyserte situasjonen i Tyskland i september 2018, kritiserte han «retorikken til de venstreradikale og det populistiske høyre, som nå finner sammen på et vis. Jeg har sett framveksten i Tyskland av noe jeg ikke helt klarer å forstå, av et innvandringsfiendtlig ytre venstre» – en falsk nyhet som var på moten på den tiden i avisredaksjonene i Paris.

Å sidestille venstresiden med ytre høyre er et sentralt grep i taktikken for å gjøre enhver politisk idé om brudd med den rådende økonomiske orden uakseptabel. I USA spurte Chuck Todd, redaksjonssjef i tv-kanalen NBC News, 10. februar om man ikke burde kalle tilhengerne til venstrekandidaten Bernie Sanders for en «digital brunskjortebrigade». I Frankrike er sosiologen Pierre Rosanvallon lidenskapelig opptatt av å trekke paralleller mellom høyreradikale Rassemblement national (tidl. Front national) og venstrepartiet France insoumise. På tv-kanalen France 5 hevdet han 19. januar at tilhengerne deres forenes av «felles følelser, felles affekter og felles talepunkter, og ikke minst et felles hat». (…)