Det kan ha vært en pangolin. Eller en flaggermus. Eller en slange, som man trodde en tid før det ble tilbakevist. Kappløpet om å finne ut hvilket dyr som er kilden til Covid-19, koronaviruset som for tiden har satt nær 150 millioner mennesker i karantene eller bak avsperringer i Kina og andre steder, er i gang. Virusets opprinnelse er et mysterium som må løses, men spekulasjonen om hvilken vill skapning som opprinnelig bar det i seg dekker over en mer dypereliggende årsak til vår økende sårbarhet for pandemier, nemlig en stadig raskere ødeleggelse av habitater.
Siden 1940 har flere hundre mikrobielle patogener dukket opp eller spredt seg i områder hvor de ikke tidligere har vært observert. Det gjelder HIV og Ebola i Vest-Afrika, Zika i Amerika, og en hel haug nye koronavirus. 60 prosent av patogenene stammer fra dyrekropper. Noen kommer fra kjæledyr og husdyr, men over to tredjedeler kommer fra ville dyr.
Tapt og forvandlet habitat
Det er likevel ikke villdyrenes skyld. På tross av antydningene i de mange rikt illustrerte nyhetssakene om villdyr som «kilden» til dødelige epidemier,1Kai Kupferschmidt, «This bat species may be the source of the Ebola epidemic that killed more than 11,000 people in West Africa», Science Magazine, Washington DC / Cambridge, 24. januar 2019. er ikke dyrene fulle av dødelige patogener som bare venter på å infisere oss. Snarere lever disse mikrobene i dyrenes kropper uten å forvolde noen skade. Problemet oppstår med nedhugging av skoger, ekspanderende byer og industrialisering, som gjør at dyremikrober kommer i kontakt med og tilpasser seg menneskekroppen.
Utbrudd er uunngåelige, pandemier er valgfrie.»
– Larry Brilliant, epidemiologTre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Tap av habitat truer en rekke ville arter med utryddelse,2Jonathan Watts, «Habitat loss threatens all our futures, world leaders warned», The Guardian, London, 17. november 2018. inkludert medisinplanter og dyr vi historisk har vært avhengige av for å lage legemidler. Ødeleggelse av habitat tvinger også de ville artene som overlever til å stue seg sammen på de stadig mindre bitene som gjenstår av habitatet. Det øker sannsynligheten for at de vil komme i gjentatt nærkontakt med menneskelige bosetninger som trenger seg inn i deres nylige oppsplittede habitater. Det er denne typen nærkontakt som gjør at mikrobene som lever i villdyrenes kropper krysser over til våre, og forvandler dem fra harmløse dyremikrober til dødelige humanpatogener.
Ta for eksempel Ebola. En studie fra 2017 viser at utbrudd av den dødelige sykdommen som har blitt knyttet til ulike flaggermusarter, er mer sannsynlig i steder i Sentral- og Vest-Afrika som nylig har opplevd avskoging. Når skogene flaggermusene lever i hugges ned, tvinges de til å oppsøke trær i bakgårder og bondegårder i stedet. Det øker sjansen for at et menneske vil spise en frukt dekket med flaggermusspytt eller ta livet av en flaggermus og dermed utsette seg for mikrobene i flaggermusens vev. Slik har en rekke virus som er harmløse for flaggermusene – for eksempel Ebola, Nipah (i Malaysia og Bangladesh) og Marburg (i Øst-Afrika) – kommet seg inn i menneskepopulasjoner. Skjer slike krysninger av artsbarrieren ofte nok, kan dyremikrober tilpasse seg kroppene våre og bli patogene.
Utbrudd av myggbårne sykdommer blir også knyttet til skoghogst,3Katarina Zimmer, «Deforestation tied to changes in disease dynamics», The Scientist, New York, 29. januar 2019. men ikke så mye på grunn av tap som av forvandling av habitat. Når løv og røtter forsvinner, flyter vann og sedimenter friere i den raserte skogbunnen, som nå er badet i sollys. Det gir optimale vekstvilkår for malariamygg. En undersøkelse i tolv land har slått fast at myggarter som bærer menneskelige patogener er dobbelt så vanlige i avskogede områder som i intakte skoger.
Slaktedyr og vilthandel
Habitatødeleggelse forstyrrer også bestandsstørrelsen til ulike arter på måter som kan øke sannsynligheten for spredning av patogener. Et eksempel er vestnilviruset, som stammer fra trekkfugler. I Nord-Amerika har fuglebestanden sunket med over 25 prosent de siste femti årene som følge av habitattap og andre ødeleggelser.4Carl Zimmer, «Birds are vanishing from North America», The New York Times, 19. september 2019. Men ikke alle arter er like sterkt berørt. Spesialiserte fuglearter, som hakkespetter og riksefugler, er hardere rammet enn generalister som rødstruper og kråker. Siden rødstruper og kråker også er utmerkede verter for vestnilvirus, i motsetning til hakkespetter og riksefugler, øker forekomsten av viruset i nordamerikanske fugleflokker. Dermed stiger sannsynligheten for at en lokal mygg vil bite en fugl med vestnilviruset og deretter et menneske.5BirdLife International, «Diversity of birds buffer against West Nile virus», ScienceDaily, 6. mars 2009.
På samme vis øker fortstadsekspansjonen inn i skogene i Nordøst-USA faren for flåttbårne sykdommer, fordi byutvidelsen driver bort dyr som holder flåttbestanden nede, som for eksempel pungrotter, mens den gir bedre levekår for arter som hvitfotet mus og hjort, som ikke gjør det. Borreliose dukket først opp i USA i 1975. De tjue siste årene har sju nye flåttbårne patogener kommet til.6«Lyme and other tickborne diseases increasing», Centers for Disease Control and Prevention, 22. april 2019, www.cdc.gov.
Det er ikke bare habitatødeleggelsen som øker faren for nye sykdommer, men også det vi erstatter det ville habitatet med. For å tilfredsstille vår arts appetitt på kjøtt, har vi rasert et område på størrelse med Afrika for å ale opp slaktedyr.7George Monbiot, «There’s a population crisis all right. But probably not the one you think», The Guardian, 19. november 2015. Noen av disse dyrene selges gjennom ulovlig vilthandel eller på såkalte wet markets, markeder for levende dyr. Der sitter ville arter som ellers sjelden om noensinne ville møttes side om side i bur. Dermed kan mikrober hoppe fra den ene arten til den andre. Det var slik koronaviruset som forårsaket SARS-epidemien i 2002–2003 oppsto og muligens også det nye koronaviruset som i dag skremmer oss.
Fra kveg til menneske
Men de fleste dyrene ales opp i fabrikkgårder, hvor flere hundre tusen dyr stues sammen før de slaktes, og gir mikrober en god anledning til å bli dødelige patogener. For eksempel florerer det med fugleinfluensavirus, som stammer fra kroppene til ville vadefugler, i fabrikkgårder tettpakket med kyllinger. Her muterer de og blir voldsommere – en prosess som er så pålitelig at den kan gjenskapes i laboratorier. Varianten H5N1, som kan smitte mennesker, dreper mer enn halvparten av alle fuglene som blir infisert. Flere millioner kyllinger måtte i 2014 slaktes i Nord-Amerika for å stanse en annen variant.8«What you get when you mix chickens, China and climate change», The New York Times, 5. februar 2016.
De enorme mengdene avføring som våre husdyr produserer introduserer nok en mulighet for dyremikrober til å krysse over til mennesket. Mengden dyreekskrement er større enn hva åkrene kan absorbere i form av gjødsel, dermed samler det seg mange steder ikke-avsperrede avfallsdammer kalt gjødsellaguner. Her trives bakterien E. coli, som produserer giftstoffet shiga. Bakterien lever harmløst i magene på halvparten av alt kveg i amerikanske innhegninger,9Cristina Venegas-Vargas et al., «Factors associated with Shiga toxin-producing Escherichia coli shedding by dairy and beef cattle», Applied and Environmental Microbiology, vol. 82, nr. 16, Washington DC, august 2016. men hos mennesker fører den til blodig diare og feber, og kan også lede til akutt nyresvikt. Ettersom kvegavføring ikke sjelden havner i mat og vann blir 90 000 amerikanere infisert hvert år.
Denne forvandlingen av dyremikrober til humanpatogener skjer i dag stadig raskere, men den er ikke ny. Det begynte med den neolittiske revolusjon, da mennesket først ryddet ville habitat for å dyrke marken og temmet ville dyr. De «dødelige gavene» vi har fått fra våre «dyrevenner», slik Jared Diamond formulerer det, inkluderer meslinger og tuberkulose fra kyr, kikhoste fra griser, og influensa fra ender.
900 nye virus
Prosessen fortsatte under kolonitiden. Belgiske kolonister bygde jernbane og byer i Kongo som gjorde at lentiviruset i lokale makak-aper kunne perfeksjonere sin tilpasning til menneskekroppen. Britiske kolonister raserte våtmarkene i Sundarbans i Bangladesh for å anlegge rismarker og utsatte dermed mennesker for vannbårne bakterier i våtmarkenes brakkvann.
Pandemiene forårsaket av kolonistenes herjinger plager oss fortsatt i dag. Makak-apenes lentivirus utviklet seg til HIV. Den vannbårne bakterien i Sundarbans er i dag kjent som kolera og har stått bak sju pandemier så langt, den siste i Haiti.
Den gode nyheten er at siden vi ikke er passive ofre for dyrebakterier som invaderer kroppene våre, men mektige aktører som forvandler harmløse dyremikrober til pandemiske patogener, er det mye vi kan gjøre for å redusere faren for at disse sykdomsframkallende mikrobene i det hele tatt skal få utvikle seg. Vi kan verne ville habitater, slik at dyremikrobene blir værende hos de ville dyrene og ikke krysser over til oss, noe blant andre bevegelsen One Health jobber for.10Predict Consortium, «One Health in action», EcoHealth Alliance, New York, oktober 2016.
Vi kan aktivt overvåke steder hvor dyremikrober mest sannsynlig vil forvandle seg til patogener, spore opp de som viser tegn til å tilpasse seg menneskekroppen – og kvele dem før de utløser en epidemi. De ti siste årene har forskere i Predict-programmet til USAid gjort nettopp det. Predict-forskere har kartlagt over 900 nye virus som har oppstått som følge av menneskets stadig større fotavtrykk på planeten, inkludert nye varianter av SARS-liknende koronavirus.11«What we’ve found», One Health Institute.
Den virkelige kilden
Faren for en ny pandemi henger i dag over oss, og det er ikke bare på grunn av det nye koronaviruset. I USA har Trump-administrasjonen frigjort gruveindustrien og annen industri fra miljølover og andre reguleringer, noe som bare vil akselerere habitatødeleggelsene og legge enda mer til rette for at dyremikrober skal krysse over til mennesker. I oktober bestemte Trump seg også for å legge ned Predict-programmet og dermed redusere muligheten for å finne den neste mikrobekrysningen og stanse den før den begynner å spre seg. I begynnelsen av februar annonserte Trump-administrasjonen også at den ville redusere overføringene til Verdens helseorganisasjon med 53 prosent.
Som epidemiologen Larry Brilliant en gang sa: «Utbrudd er uunngåelige, pandemier er valgfrie.» Men vi står bare fritt til å velge om vi vil ha pandemier dersom vår vilje til å endre politikk er minst like stor som vår vilje til å ødelegge natur og dyreliv. I siste instans er det ikke noe mysterium hvilket dyr pandemiene kommer fra. Det er ingen skjellpansret pangolin eller pelskledd flaggermus. Det er bestander av varmblodige primater: Den virkelige kilden er oss.
© The Nation. Oversatt av redaksjonen
Sonia Shah er journalist og har skrevet boka Pandemic: Tracking Contagions, from Cholera to Ebola and Beyond (2016).
Hør månedens podkast med Sonia Shah:
- 1Kai Kupferschmidt, «This bat species may be the source of the Ebola epidemic that killed more than 11,000 people in West Africa», Science Magazine, Washington DC / Cambridge, 24. januar 2019.
- 2Jonathan Watts, «Habitat loss threatens all our futures, world leaders warned», The Guardian, London, 17. november 2018.
- 3Katarina Zimmer, «Deforestation tied to changes in disease dynamics», The Scientist, New York, 29. januar 2019.
- 4Carl Zimmer, «Birds are vanishing from North America», The New York Times, 19. september 2019.
- 5BirdLife International, «Diversity of birds buffer against West Nile virus», ScienceDaily, 6. mars 2009.
- 6«Lyme and other tickborne diseases increasing», Centers for Disease Control and Prevention, 22. april 2019, www.cdc.gov.
- 7George Monbiot, «There’s a population crisis all right. But probably not the one you think», The Guardian, 19. november 2015.
- 8«What you get when you mix chickens, China and climate change», The New York Times, 5. februar 2016.
- 9Cristina Venegas-Vargas et al., «Factors associated with Shiga toxin-producing Escherichia coli shedding by dairy and beef cattle», Applied and Environmental Microbiology, vol. 82, nr. 16, Washington DC, august 2016.
- 10Predict Consortium, «One Health in action», EcoHealth Alliance, New York, oktober 2016.
- 11«What we’ve found», One Health Institute.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
