På innsiden av pakkefabrikkene

Hvordan kjøpe en yogamatte, vekter, gressklipper, lenestol, grill eller modelleire så barna har noe å gjøre på når man har fått beskjed om å holde seg hjemme? For de mange millionene som nå sitter innendørs i Europa har svaret seks bokstaver: Amazon. Som ånden i lampen oppfyller verdens ledende nettbutikk alles ønsker midt i pandemien, på tross av helsemyndighetenes påbud og anbefalinger.

Situasjonen er nokså paradoksal. Over hele verden stenger fabrikker. Bokhandlere, sportsbutikker og andre spesialforretninger har dratt ned gitteret. Og mange som ikke har gjort det har fått saftige bøter. Men utenfor storbyene finnes det steder hvor mange tusen mennesker stues sammen: logistikklagrene. I slutten av mars var det full drift i dagligvarekjedenes distribusjonssentre, postsorteringssentralene og netthandellagrene.

«Jeg har aldri sett så mye aktivitet i Amazon-lageret mitt», forteller Giampaolo Meloni, tillitsvalgt for det italienske fagforbundet CGIL på lageret i Castel San Giovanni (Emilia-Romagna). I Frankrike var netthandelen fire ganger høyere i første uka i mars enn den fysiske handelen. Siden har tendensen forsterket seg og Amazon, som vanligvis står for 20 prosent av nettsalget til franskmennene, stikker nå av med størstedelen.

«Det er perverst det jeg har sett på lageret mitt i Milano etter at krisen startet», sier Antonio Bandini fra CGIL i Lombardia. «I motsetning til hva Amazon hevder, leverer vi lite essensielle varer til italienerne. I trallene ser jeg neglelakk, gummiballer og sexleketøy.»

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

«Lageret mitt leverer lite matvarer, under fem prosent», sier Fouzia Benmalek, tillitsvalgt fra det franske fagforbundet CGT på lageret til Amazon i Montélimar (Drôme). «Felger, dataspill, plater. Det var ingen essensielle varer i det tilfeldige dusinet vogner jeg inspiserte i går. Her har vi spesialisert oss på sko og klær», forteller Antoine Delorme fra CGT på lageret i franske Sevrey (Saône-et-Loire). «Det er det samme hos meg i Tyskland, i Bad Hersfeld», sier Christian Kraehling fra den tyske fagforeningen Ver.di. «Lageret mitt sender hovedsakelig klær, sko og alkohol.»

Skjuler smitte

Den trengs ekstra folk for å takle den store veksten i bestillinger. 16. mars utlyste Amazon 100 000 midlertidige stillinger i USA. Sammen med de 800 000 som allerede arbeider i selskapet, og massiv bruk av midlertidig arbeidskraft på de andre kontinentene, kommanderer selskapet nå over en industrihær på mer enn én million arbeidere verden over. «I Storbritannia jobber de fleste ansatte nå femti timer i uka og det er ikke uvanlig med 13 timers arbeidsdager», forteller Mick Rix, nasjonalkoordinator for Amazon i fagforeningen GMB. «Det er en massiv bruk av overtid.»

Samtidig har lederne på hovedkontoret i Seattle fått stadig flere hemmelige notater med informasjon om ansatte som har testet positivt for Covid-19. 1. mars innrømmet Amazon offisielt de to første tilfellene i Italia, 3. mars det første tilfellet i USA. I hele mars ble det påvist smitte i lagrene i Italia, Spania, Frankrike, Tyskland, Polen og USA, men Amazon har holdt de fleste skjult, ifølge fagforeningene.

I San Fernando de Henares utenfor Madrid er Douglas Harper, generalsekretær i fagforbundet CCOO, rasende: «19. mars var det offisielt fire som testet positivt på lageret. Men i virkeligheten hadde over hundre arbeidere symptomer på koronasmitte. Alle hadde vært i kontakt med de fire som testet positivt.» CCOO krevde at lageret måtte stenges umiddelbart og desinfiseres. Amazon nektet. «I stedet for å undersøke arbeidsplassen, hyret selskapet andre midlertidige til å vikariere for de syke. Noen jobbet der bare noen dager for de fikk snart alle symptomene.»

Det skjedde med en midlertidig ansatt på nattskiftet på lageret i franske Lauwin-Planque (Nord). «Jeg begynte på Amazon 7. mars», forteller hun over telefonen, hjemme med feber. «Ti dager senere stoppet jeg fordi legen slo fast at jeg var smittet av koronaviruset. Jeg kontaktet HR-avdelingen hos Amazon for å advare dem, så de kunne beskytte de andre ansatte. De svarte bare at jeg var ansatt i [vikarbyrået] Adecco og at de ikke hadde noen forpliktelser overfor meg. Amazon tar ingen forholdsregler. Alle blir stuet sammen, fra garderoben til innstemplingen og på arbeidsstasjonene.»¹ Det samme skjedde i Barcelona og i de italienske lagrene i Emilia-Romagna, Piemonte og Lombardia.

Vanskelig å advare

I hele mars krevde fagforeningene at Amazon måtte dele ut munnbind, hansker, beskyttelsesbriller og hånddesinfeksjon. Til ingen nytte. En ansatt på lageret i japanske Odawara (Kanagawa) forteller at 20. mars var det ikke gjort noen tiltak for å hindre spredning av koronaviruset, med unntak av en desinfeksjonsdispenser i kantina: «En leder sa til oss at hvis vi blir syke, så er det vår feil, og at det var opptil oss å holde trygg avstand. Han advarte oss om at hvis vi ble borte fra jobben ville vi ikke få betalt. Han ba oss i praksis om å komme på jobb med feber.»

På et krisemøte for tillitsvalgte 19. mars innrømmet direktøren for Amazon France Logistique, Ronan Bolé, at tre ansatte hadde testet positivt for Covid-19 – et altfor lavt tall, ifølge fagforeningene – og at sikkerheten i lagrene hadde vært mangelfull. Bedriftslegen Muriel Leblanc som har ansvar for oppfølging av lageret i Montélimar, mener «det klokeste fra et helseperspektiv ville vært å stanse selskapets aktivitet». Arbeidsinspektør med ansvar for lageret i franske Sevrey, Sébastien Deplanche, anbefaler «å sette de ansatte i karantene selv om de ikke har påvist Covid-19». Alle de polske, spanske, italienske og franske fagforeningsrepresentantene er enige om at lagrene bør stenges. I mellomtiden har over hundre franske ansatte brukt retten til å ikke gå på jobb, noe som har ført til følgende epost fra Amazon: «Hygienen på ditt arbeidssted er i overensstemmelse med reglene for COV19 (bekreftet av HR). Arbeidssituasjonen utgjør ingen alvorlig og umiddelbar fare og dermed, i tråd med regjeringens posisjon, er ikke retten til ikke å gå på jobb oppfylt, og ethvert fravær vil ikke bli betalt.»

I Italia har flere fagforeninger oppfordret til streik for at nettgiganten skal overholde reglene for beskyttelse av arbeidere som arbeidsgiverorganisasjonene, fagforeningene og regjeringens signerte i midten av mars. «Men dessverre, i en tid hvor mediene er mest opptatt av den dramatiske situasjonen på de overfylte italienske sykehusene, og hvor det er strengt forbudt å samles for å protestere, er det vanskelig å advare italienerne om helsefaren Amazon-lagrene utgjør for hele befolkningen», sier Massimo Mensi, nasjonal koordinator hos CGIL.

Skadelig forretningsmodell

For å få arbeidskraften til å stue seg sammen i potensielt smittefarlige lagerhaller, har Amazon gjort noe så usedvanlig som å øke lønningene. For en kortere periode vil logistikkarbeiderne i USA tjene to dollar ekstra i timen, og to euro ekstra i noen europeiske land – de polske arbeiderne, som for det meste pakker varer til Tyskland, får bare 60 cent ekstra. Totalkostnaden for Amazon er 350 millioner dollar. «Jeg har ingenting imot lønnsøkninger, men det vil bare føre til flere syke arbeidere i lagrene», sier Rix i England. «Disse vil smitte andre ansatte, noe som vil gjøre at selskapet må hente inn nye. Amazons strategi er ikke bare farlig, den er fullstendig uansvarlig.»

Etter press har nettgiganten stengt og desinfisert noen lagre, blant annet lagerhallen ved flyplassen LaGuardia i New York 19. mars. 21. mars sa Amazon-sjef Jeff Bezos at selskapet vil «prioritere lagring og levering av essensielle varer».² Til de franske fagforeningsrepresentantene forklarte Bolé at «dataspill er essensielle varer for barn i karantene må ha noe å gjøre på». Siden 21. mars har Amazon gjentatt flere ganger til mediene at de nå bare leverer «essensielle» varer – uten å utdype nærmere hva det vil si. Men i skrivende stund var det fortsatt mulig å bestille hundebånd med GPS i Frankrike.

Amazons oppførsel viser årsaksforholdet mellom nettgigantenes individuelle tjenester til forbrukerne og de ofte skjulte skadevirkningene for fellesskapet som forretningsmodellen deres bygger på. «I årevis har Amazon gjort sitt beste for å unngå skatt, gjennom skatteoptimalisering overalt hvor selskapet etablerer seg», påpeker Christy Hoffman, generalsekretær i det internasjonale fagforbundet UNI Global Union, hvor de største fagforeningene hos Amazon er med. «Og nå er det det samme selskapet som tjener mest på denne historiske krisen.»