Sa noen systemisk?

Multinasjonale amerikanske selskaper bruker ofte filantropi til å skjule udådene de har tjent seg rike på. Siden mai har de delt ut flere hundre millioner dollar til ulike afroamerikanske organisasjoner, som bevegelsen Black Lives Matter, som har vekket det amerikanske samfunnet etter spredningen av videoen som viste en hvit politimann kvele en svart mann, George Floyd, med kneet. En slik gavmildhet overfor en aktivistisk bevegelse som kjemper mot «systemisk rasisme», kan ses om en slags forsikringspolise. Apple, Cisco, Walmart, Nike, Adidas, Facebook og Twitter, som mer enn noen vet hva «systemisk» betyr, må frykte at protestene mot strukturell urett i USA snart vil rette seg mot andre ugjerninger enn politivold – og som befinner seg langt nærmere styrerommene til disse selskapene. I så fall vil demonstrantene ikke nøye seg særlig lenge med symbolhandlinger fra dem, som å gå ned på kne foran afroamerikanere, fjerne statuer, omdøpe gater og tilkjennegi sine hvite privilegier. USAs bedriftsledere og konservative politikere vil derfor gjøre alt for at folkebevegelsen skal fortsette å godta dette harmløse repertoaret.

Jamie Dimon, direktør for banken JPMorgan som ruinerte utallige svarte familier ved å lokke dem til å ta opp boliglån de aldri ville bli i stand til å tilbakebetale, har gått ned på kne – foran en gigantisk safe i banken sin. Mitt Romney, som da han stilte som Republikanernes presidentkandidat i 2012 mente at 47 prosent av amerikanerne snyltet på staten, mumlet «black lives matter» i en antirasistisk demonstrasjon. Kosmetikkselskapet Estée Lauder vil dele ut ti millioner dollar for å «fremme sosial og rasemessig rettferdighet, samt større tilgang til utdanning». Det var sikkert også formålet da selskapet donerte penger til Donald Trumps valgkamp i 2016.

I tillegg til dette skuespillet, som overgår enhver parodi, er det vanskelig å ikke bite seg merke i at demonstrasjonene mot den systemiske rasismen kommer bare noen uker etter at den kandidaten som var mest troende til å virkelig angripe «systemet», Bernie Sanders, ble slått av en mann, Joe Biden, som har bidratt mye til å styrke det rasistiske systemet. I 1994 var senator Biden den sentrale arkitekten bak det juridiske arsenalet som skulle føre til massefengsling av afroamerikanere. Men 26 av 38 svarte representanter i Kongressen stemte også for denne loven. Hudfarge garanterer ikke alltid riktig valg, og symbolhandlingene har allerede hatt sin president i Barack Obama.

I USA er formuen til flertallet av de afroamerikanske familiene under 20 000 dollar, altså har de fleste ingen formue. De tvinges dermed til å bli boende i fattige strøk og å sende barna sine på middelmådige skoler som hovedsakelig finansieres av eiendomsskatt. Allerede på skolebenken innskrenkes barnas framtidige muligheter på arbeidsmarkedet. Kjernen av problemet, «systemet», befinner seg her: De hvite privilegiene er framfor alt kapitalens. Og det vet JPMorgan.