På sporet av Walter Rodney i Guyana

«Se der!» utbryter tolleren overrasket når hun sjekker bagasjen min på flyplassen i Georgetown, hovedstaden i Guyana. Røntgenstrålene har avdekket noen firkantede former i kofferten min. For tollbetjentene her, på en av de største smuglerrutene for narkotika fra Sør-Amerika til Europa, betyr det som regel blokker med kokain. Det er imidlertid ikke hvitt pulver tolleren har oppdaget, men det skarpe blikket til Walter Rodney, med tykke svarte briller, afro og bustete skjegg, på forsiden av den første franske biografien om ham. Sjokkert over å se en bok om den guyanske historikeren snarere enn kokain, spør tolleren forbauset: «Hvordan kjenner du til ham? Ingen her er interessert i ham lenger.» Noen dager tidligere hadde jeg landet i Georgetown med håp om en annen konklusjon.

Guyanas hovedstad ligger under havnivå. Byen er bygget i et våtmarksområde etter et gigantisk dreneringsarbeid. Ved veien langs kysten – hvor 90 prosent av landets 750 000 innbyggere bor – troner Pepsi-logoen på skiltene som annonserer steder med navn som virker engelske, nederlandske eller franske. På 1600-tallet var Villkysten, som den ble kalt av sjøfarerne, siste rest av Spanias og Portugals oppdeling av det søramerikanske kontinentet: en vegg av mangroveskog mellom Amazonas og Orinoco-elven som europeerne hadde seilet langs gjennom hele 1500-tallet, men kun stoppet ved for å handle med urbefolkningen. Koloniseringen startet her på begynnelsen av 1600-tallet og endte etter to hundre år med krig med at regionen ble delt – fransk i øst (Fransk Guyana), nederlandsk i midten (Surinam) og britisk i vest (Guyana). (…)