Statskupp? Nådestøt? Genistrek? Malis presse blir ikke enig om hva de skal kalle hendelsene 18. august, da en gruppe offiserer avsatte president Ibrahim Boubacar Keita og statsminister Boubou Cissé. Ikke overraskende nekter opprørerne for at det var et statskupp og påstår at de bare «tok ansvar» overfor «kaoset, anarkiet og usikkerheten» som hersket i landet «på grunn av de som styrte». Motviljen hos ledende politikere og samfunnsaktører mot å kalle det et statskupp sier mye om blandingen av uro og lettelse mange maliere føler.
Den raske og nærmest knirkefrie militæroperasjonen har fått slutt, enn så lenge, på en periode med store politiske og sosiale spenninger. Det omstridte resultatet i parlamentsvalget i april hadde forhindret dannelsen av en ny regjering siden juni, mens massive demonstrasjoner i hovedstaden Bamako, organisert av opposisjonsgruppene 5. juni-bevegelsen og Rassemblement des Forces Patriotiques (M5-RFP), krevde at Keita, eller i det minste regjeringen hans, måtte gå av. Kuppmakerne hevder dessuten at de er del av et «folkeopprør». Kuppet ble også hyllet av salafistimamen Mahmoud Dicko, en frontfigur for protestene mot regjeringen. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
