Offentlig samarbeid, privat profitt

Offentlig-private samarbeid (OPS) blir stadig mer kritisert i Vesten, men har de siste årene opplevd et oppsving i Afrika. I 2018 talte Verdensbanken opp 460 på kontinentet. Sør-Afrika, Nigeria og Kenya var først ut med slike kontrakter som nå har spredt seg til Ghana, Elfenbenskysten og Senegal. Offentlig-private samarbeid skal i teorien gi en mer effektiv pengebruk, men i realiteten fører disse samarbeidene til økte offentlige underskudd samtidig som de gir private selskaper store fordeler. Med koronaresesjonen kan det nå bli tydelig hvor skadelige de er. «Viruset vil plassere en enorm byrde på prosjektpartene, brukerne, privat og offentlig sektor i flere uker, måneder eller år», advarte David Baxter fra den internasjonale organisasjonen for OPS-aktører (WAPPP) i mars.

«Disse samarbeidene inngås mellom et privat selskap og et offentlig organ», forteller økonomen Romain Gelin fra den franske forskningsgruppen for en alternativ økonomisk strategi Gresea. «De består i å fordele ressurser, risiko, ansvar og fordeler mellom disse to aktørene, og i teorien gi mindre belastning på statens budsjetter.» Det dreier seg ofte om kontrakter for bygging, vedlikehold og drift av offentlige anlegg, som veier, sykehus, flyplasser, kraftstasjoner og jernbaner, i en periode på 20 til 30 år. Det offentlige betaler en leie fra arbeidet er ferdig og fram til konsesjonen går ut. Etter denne perioden overtar de eierskapet. (…)