Amerikas uforente stater

I november var store deler av verden opptatt av om Joe Biden ville slå Donald Trump i presidentvalget. Amerikanerne visste derimot at de mange kongress- og fylkesvalgene og folkeavstemningene i føderasjonens femti delstater ville ha minst like stor, om ikke større, politisk betydning. For når de nasjonale institusjonene er splittet, når Representantenes hus, Senatet og Det hvite hus ikke kontrolleres av samme parti, slik tilfellet har vært i flere år, blir det vanskelig, kanskje umulig, å vedta lover i saker hvor Demokratene og Republikanerne er uenige. Dermed fyller delstatene tomrommet Washington etterlater seg – i det minste i saker som ikke angår militæret eller utenrikspolitikken.

I de delstatene hvor de folkevalgte klarer å gjennomføre sin politikk er det ofte samme parti som sitter med guvernøren og flertall i begge kamrene i delstatsparlamentet – en situasjon kalt trifecta. For tiden er det tilfellet for Republikanerne i 23 delstater og for Demokratene i 15. I de resterende tolv er det stor fare for samme politiske lammelse som på føderalt nivå. (…)